| Biskop Bernhards grav, barokk relieff (1745) |
Den hellige Bernhard ble født rundt 1090 i Sachsen i Tyskland. Han kom fra en adelsfamilie i Niedersachsen og var først lærer for sønnen til keiser Otto II (973-83). Han ble domskolastiker og domprost før han i 1130 ble utnevnt til biskop av Hildesheim i Niedersachsen. Han utførte sitt embete med mye omsorg og mange dyder.
Han bevirket gjennom personlige besøk hos pave Innocent II (1130-43) i Liège og på konsilet i Reims i 1131 helligkåringen av biskop Godehard av Hildesheim (d. 1038). Fra 1133 bygde han den treskipede basilikaen St. Godehard (Godehardikirche), en juvel i romansk byggekunst, og det tilhørende benediktinerklosteret. I 1150 oppnådde han liturgisk kult for Bernward av Hildesheim (d. 1022).
Han måtte snart tåle fysiske lidelser, men det hindret ham ikke fra å fortsette sin tjeneste. Han tilbrakte sine siste år i kontemplasjon i et kloster. I 1153 trakk han seg fra embetet – da hadde han vært blind i ni år. Han døde den 20. juli 1154 i Hildesheim og er gravlagt i basilikaen St. Godehard. Han skal ha blitt helligkåret i 1194 av pave Celestin III (1191-98) og ble æret fra 1100- til 1700-tallet. Hans minnedag er dødsdagen 20. juli og hans navn står i Martyrologium Romanum.