Den hellige Bertrand (Bertram, Ebertram) ble født på 600-tallet i Coutances i Normandie og trådte inn som munk i klosteret Luxeuil sammen med de hellige Mommolinus og Bertinus, som også var fra Coutances. Abbed var den hellige Waldebert, som hadde innført den hellige Benedikts regel der. De tre vennene ble sendt for å hjelpe den hellige biskop Audomarus (Omer), som nettopp var blitt biskop av Thérouanne. Det arbeidet som ventet dem, var ikke lett. De skulle misjonere blant Morini-folket, en folkestamme ved nordkysten i Gallia, i det lavtliggende, myrlendte området Pas-de-Calais i Nord-Frankrike. De var evangelisert rundt et århundre tidligere, men troen hadde ikke slått rot.
Misjonærene ble tvunget til å tåle motstand og dårlig behandling som grenset til ren forfølgelse. Men til tross for store vanskeligheter og fysiske strabaser holdt de ut, og til slutt begynte deres anstrengelser å bære frukt. Disse munkene fulgte regelen til den hellige Kolumban.
Da biskop Eligius av Noyon døde i 660, ble Mommolinus rundt 661 valgt til biskop av Noyon, og da overtok Bertinus som abbed i Sithiu. Etter hans død fikk klosteret navnet Saint-Bertin. Byen som senere fikk navnet Saint-Omer, vokste opp rundt klosteret. Blant Mommolinus' første handlinger var å etablere et kloster i byen Saint-Quentin og gjøre Bertrand til abbed der. Hans minnedag er 24. januar.