Den salige Berthold ble født på 1100-tallet i området rundt Lübeck i Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland og var en eldre bror av den salige Menrich av Lübeck. Han ble presteviet og trådte inn hos premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble en ydmyk legbror i klosteret i Scheda ved Fröndenberg an der Ruhr i Westfalen.
Deretter ble han eneboer på Berg Haslei like ved. Der talte han gjennom ord og eksempel mot unge menneskers utsvevende og til dels usedelige liv der de samlet seg under en eik like ved. Der bygde han en eneboerhytte og et kapell til ære for Guds Mor. Hans søster ga ham til dette kapellet et Mariabilde som hennes far hadde brakt med fra Det hellige Land.
Sammen med sin bror begynte Berthold på byggingen av cistercienserordenens nonnekloster Fröndenberg (Vrundeberg) ved Ruhr, men Berthold døde før grunnleggelsen ble fullført rundt 1230 av grev Otto av Altena med støtte fra erkebiskopen av Köln og grev Gottfried av Arensberg.
Berthold døde en 13. juli rundt 1214 (?) (før 1230), og han ble gravlagt i Scheda. Hans minnedag er dødsdagen 13. juli. 20. juni nevnes også som minnedag.