Den hellige Beuno Gasulsych (~545-~640)

Den hellige Beuno (Beunor) ble født på 500-tallet, etter tradisjonen i Herefordshire i England, hvor han også fikk sin utdannelse. Han var abbed i Nord-Wales på 500-tallet og var beviselig en mann av betydning. Imidlertid stammer hans walisiske biografi fra 1346 og er legendarisk, men den kan inneholde historisk korrekte elementer. Det meste er imidlertid fantastiske historier og konvensjonelle legender.

Hovedsenteret for hans omvandrende munkearbeid var Clynnog Fawr på kysten av det nåværende grevskapet Gwynedd (Caernarvonshire) i Wales, hvor han grunnla sitt viktigste kloster. Å bedømme etter hans innflytelse på stedsnavn grunnla han trolig andre klostre eller kirker, spesielt helt i nordvest, inkludert på Lleyn-halvøya og Aberffraw og Trefdraeth på øya Anglesey, men noen av disse kan ha blitt grunnlagt av hans disipler. Andre grunnleggelser finnes både i Øst-Wales og i Clwyd. I Herefordshire er det en landsby ved navn Llanfeuno, og der kan han også ha grunnlagt et kloster, det samme i Llanymynech.

Beuno døde rundt år 640 og ble gravlagt i Clynnog Fawr. Et steinkapell ble bygd over hans grav, og rester av dette ble gravd ut i 1914. Senere ble hans relikvier overført til en ny kirke i Eglwys y Bedd, hvor det ble meldt om mirakler. Han betraktes ofte som den betydeligste lokalhelgenen fra Nord-Wales. Hans minnedag er hans angivelige dødsdag 21. april, men 14. januar nevnes også som minnedag. Hans kult regnes ikke som tilstrekkelig dokumentert til at han er tatt med i det nye Martyrologium Romanum (2001).

I dag er han mest kjent på grunn av St. Beuno's, et jesuitthus nær Holywell i Nord-Wales, som i dag er et suksessrikt retrettsenter. Clynnog Fawr var opprinnelig oppkalt etter sin grunnlegger, men klosteret ble senere overtatt av benediktinere fra Cluny-kongregasjonen (Clugni), og det har gitt stedet sitt nåværende navn.

Legenden forteller at Beuno ble født rundt 545 som sønn av Bugi ap Gwynllyw (Beugi, Hywgi) og prinsesse Peren av Gododdin, datter av kong Lot Luwddoc av Gododdin. Hans farfar var en småfyrste av Powys (sønn av Tegid ap Cadell Dnyrnllug), og i dette området vokste Beuno opp. I likhet med Johannes Døperen fikk Beunos foreldre sin sønn i høy alder. Som ung ble han sendt til Caerwent i sør for å få sin utdannelse av den hellige Tathai (Tathyw, Tathan) i kollegiet som var grunnlagt av kong Ynyr Gwent (Honorius av Gwent). Der «skaffet han seg kjennskap til hele Den hellige Skrift og deretter lærte han Kirkens regler og liturgi og ble presteviet». Det fortelles at Ynyr Gwent selv i høy alder ga Beuno land i Ewyas og at han ble hans disippel. Dette er nå Llanfeuno nær Longtown i Herefordshire.

Mens Beuno var der, hørte han at faren var syk, så han overga sin grunnleggelse i Ewyas til tre av sine disipler og skyndte seg tilbake til Powys, hvor faren døde etter å ha skriftet og mottatt kommunionen. Beuno foretok straks en grunnleggelse på stedet og plantet et eiketre ved farens grav. Dette vokste seg stort og mektig, og en gren bøyde seg ned i jorden og opp igjen. «Hvis en engelskmann passerte mellom grenen og stammen, ville han dø, mens en waliser ikke ville lide noen overlast».

Deretter fikk Beuno land i Berriew mellom Welshpool og Newtown i Montgomeryshire. En oppreist stein som kalles «Maen Beuno», markerer stedet hvor han skal ha forkynt for folket. En dag han gikk langs elven Severn, hørte han en engelskmann rope på hundene sine på den andre siden av elven. Han ba da sine disipler om å samle sammen sine ting, fordi de måtte reise før «mennene med det merkelige språket» ville invadere Berriew. Han overlot stedet til en disippel ved navn Rhithwlint og reiste selv til Meifod for å besøke den hellige Tysilio og det kongelige hoff. Der ble han i rundt førti dager før kong Cynan Gawyn ga ham land i Gwyddelwern nær Corwen. Navnet Gwyddelwern antyder en irsk grunnleggelse, men Beunos biografi sier at stedet fikk det navnet fordi Beuno vekket en ire tilbake til livet der. Dette var trolig Llorcan Wyddel, som nevnes som en av de seks personene som Beuno skal ha vekket tilbake til livet.

Beuno ble ikke lenge på dette stedet på grunn av bråk med Cynans barnebarn, sønner av prins Selyf Sarffgadau, som kom og krevde mat til seg og sitt følge. Beuno slaktet en ung okse for dem, men de klaget over at han hadde kastet trolldom over maten. Da forbannet Beuno dem, forlot Meirionydd og dro tilbake til Flintshire. Hans bror Tyfid bodde der sammen med sin hustru og lille datter, og Beuno tilbød seg å bli hennes lærer til gjengjeld for litt land hvor han kunne bygge en kirke. Han fikk Abeluyc (Trefynnon eller Holywell), og der underviste han daglig den unge jenta.

Beunos niese var den hellige Winifred (Gwenfrewi). En dag da de andre var i kirken, ble hun plaget av den uønskede oppmerksomheten fra en høvdingsønn, Caradoc fra Penarlâg, nå Hawarden i Flintshire. Han forsøkte å forføre henne med et løfte om ekteskap, men da hun avviste ham, ble han rasende. Da hun flyktet til kirken, hogg han hodet av henne med sverdet, men da åpnet jorden seg og slukte ham. Beuno satte hodet hennes tilbake på kroppen, og etter at hun slik var vekket til live, levde hun resten av sine dager som nonne. Det er fortalt at der hennes hode falt i Holywell, sprang det plutselig frem en vannkilde. Etter Beunos råd etablerte Winifred sitt første nonnekloster i Britannia, mens han avgjorde at det var best at han reiste til Irland. Hun sydde regelmessig prestekjoler eller andre vakre håndarbeider til ham.

Blant andre mirakler fortelles det om at en mann hadde mistet øyenbrynet i en ulykke, og da helbredet Beuno det ved å berøre ham med jernspissen av staven sin. Etter denne hendelsen ble en kirke bygd seks kilometer fra Clynnog, kanskje av den mannen som ble helbredet, og den heter fortsatt Llanael Hayarn, det vil si «jern-øyenbryn-kirken».

Rundt 612 døde kong Cadfan (Cadvan) av Gwynedd, som hadde vunnet over kong Ethelred av Northumberland, som rundt 607 hadde massakrert munkene i Bangor. Beuno mente det kunne være klokt å vise sin respekt til den nye monarken, Cadwallon. Han ga kongen i gave et gullsepter som han hadde fått av Cynan Garwyn av Powys. Til gjengjeld ga Cadwallon ham et stykke land ved Gwredog i Arfon, nær Fynnon Beuno (Beunos kilde) i sognet Llanwunda, som han er skytshelgen for, og der bygde han en kirke. Mens han drev og fullførte sin nye grunnleggelse med å lage en jordvoll, kom en kvinne med et spedbarn som hun ba ham velsigne. Han ba henne vente til han var ferdig med arbeidet, men gutten skrek slik at han ble forstyrret av det. Han spurte moren hvorfor barnet skrek, og hun svarte at det var fordi Beuno tok land som hadde tilhørt hans far og som rettmessig tilhørte ham selv.

Da døpte han gutten og tok med ham og moren til det nærliggende Caer-Segeint (Caernarfon) for å treffe Cadwallon. Han spurte hvorfor kongen hadde gitt ham land som tilhørte en annen og ba om å få tilbake gullseptret, som var verdt seksti kyr, eller å få et annet landstykke. Kongen svarte at han allerede hadde gitt bort septeret og at han ikke ville gi ham annet land. Da ble Beuno rasende, forbannet kongen og dro. Men etter å ha krysset elven Saint ble han tatt igjen av en fetter av Cadwallon ved navn Gwyddaint, og «for sin egen og Cadwallons sjel» tilbød han Beuno sin egen by Clynnog. Dette aksepterte Beuno, og deretter var Clynnog hans hovedkvarter. Stedet ligger vakkert til på nordkysten av Lleyn under fjellene Bwlch Mawr og Gyrn Ddu, og der bygde Beuno sin kirke rundt 616.

På denne tiden kom en dyktig og vakker ung snekker fra Aberffraw til Caerwent for å bygge et palass der. Mens han var der, ble Tigiwg (Tegiwg), datter av kong Ynyr og den hellige Madrun (Materiana), forelsket i ham og fulgte ham på en reise hjem. Men snekkeren var ikke spesielt forelsket, eller så skammet han seg over å ta med prinsessen til sin hjemlige rønne, for på hjemreisen forteller legenden at han myrdet henne. Hun ble funnet av Beunos gjetere, som meldte fra til ham. Han gjenopplivet henne og fikk henne til å leve som nonne. Det er også mulig at snekkeren bare forlot henne, ikke drepte henne. Etter en stund nådde rykter om det som hadde skjedd til Caerwent, og prinsessens bror Iddon kom for å lete etter henne. Men hun nektet å komme tilbake, enten fordi hun foretrakk ordenslivet eller fordi hun hadde dummet seg ut for kraftig med snekkeren.

Hennes bror aksepterte dette, men ba Beuno om å bli med ham til Aberffraw for å støtte hans krav på de «hestene og gull og sølv» som snekkeren hadde tatt med sammen med prinsessen. Beuno gikk med på det, og de dro til hoffet til Cadwallon av Gwynedd i Aberffraw. Straks Iddon fikk øye på snekkeren, trakk han sverdet og ville ha drept ham hvis han ikke hadde blitt holdt tilbake. En historie om at Iddon hogg av snekkerens hode og at Beuno satte det på plass igjen, er uten tvil en senere middelaldersk utbrodering av legenden. Først nektet Cadwallon å gi tilbake varene, men Beuno insisterte og kongen ga etter, muligens av frykt for en ny forbannelse. Han ga også Beuno palasset som ble kalt Aelwyd Feuno. Beuno vendte tilbake til Clynnog, hvor han ble resten av sine dager.

Til den siste delen av hans liv hører også legenden om spoven som reddet en bok som Beuno hadde mistet i elven og la den på en stein for at den skulle tørke. Den hellige var så takknemlig at han ba om at Gud ville belønne fuglen og gi den beskyttelse, og derfor er det til denne dag ingen som vet hvor spoven bygger sitt reir.

Da tiden kom da Beuno skulle dø, på lørdag etter påske, hadde han en visjon av himmelen åpen med Treenigheten, apostlene Peter og Paulus og de hellige David og Deiniol stående for tronen. Han døde dagen etter, på søndag etter påske, som var den 21. april, i 640 eller trolig i 642. Han ble gravlagt på sørvestsiden av kirken i Clynnog Fawr, hvor et steinkapell ble bygd over hans grav, men det skal ha blitt ødelagt av noen som lette etter hans relikvier. Hans relikvier var overført til en ny kirke (Eglwys y Bedd), hvor det skal ha skjedd mirakler. Hans hellige kilde, Ffynon Feuno, er rundt 200 meter fra kirken. Han er skytshelgen for syke barn og hans kult overlevde reformasjonen. Under dronning Elisabeth Is regjeringstid (1558-1603) var det i 1589 klager over at lam og kalver som ble ofret på helgenens grav, senere ble brakt tilbake og ble høyt verdsatt fordi Beunos kveg «var mirakuløst fremgangsrikt». I 1770 eksisterte denne skikken fortsatt, og syke barn ble også badet i hans hellige kilde og etterlatt hele natten ved hans grav. Hvis de sovnet, ville de bli helbredet.

Den vakre steinkirken er stor og praktfull, og det samme er St. Beunos kapell, som er knyttet til kirken med en portico. Beunos grav er dekket med en stor stein, og det sies at folk fortsatt legger syke barn på den i håp om helbredelse. Ruinene av hans primitive oratorium ble gravd ut i 1914.

I kunsten fremstilles Beuno mens han setter på plass niesens avhogde hode. Han æres hovedsakelig i Clynnog. Inntil 1900-tallet ble det i pinseuken solgt kveg med en flenge i øret, «St. Beuno's Mark», ved kirken i Clynnog, og pengene som kom inn, ble lagt i St. Beunos kiste til hjelp for de fattige. Kisten kan fortsatt ses i kirken. Det finnes en statue av Beuno kledd som abbed på den middelalderske utvendige prekestolen i Shrewsbury Abbey, hvor han minnes på grunn av Winifred, hvis skrin var i klosteret.