De hellige Benedikta, Priscus og Priscillian av Roma (d. 362)

De hellige Benedikta, Priscus (Crispinus) og Priscillian (Priscillianus) (it: Benedetta, Crispo e Crispiniano), levde i Roma på 300-tallet. Priscus var prest, Priscillian var kleriker og Benedikta en from legkvinne og jomfru. Fra de to hellige offiserene Johannes og Paulus hadde de hørt om de problemene som de hadde med keiser Julian (361-63), som ble kalt Apostaten (den frafalne) fordi han hadde falt fra kristendommen og ønsket at Romerriket skulle vende tilbake til sine gamle hedenske guder.

Da de tre kristne en tid ikke hadde hørt noe fra brødrene, lette de etter dem og fant deres lik begravd i deres hus ved Clivo di Scauro på Monte Celio. De fortalte straks andre om det de hadde funnet, og dermed ble de selv arrestert. Da de nektet til ofre til de gamle romerske gudene som Julian ville gjeninnføre, skal de ha lidd martyrdøden den 4. januar 363. De ble drept av den samme kaptein Terentianus (it: Terenziano) som hadde drept Johannes og Paulus, og han gravla de tre kristne ved siden av brødrene.

Ifølge legenden angret keiserens bøddel Terentianus senere og tilsto sin del i denne henrettelsen og ble omvendt til kristendommen. Keiser Julians etterfølger Jovian (363-64), som favoriserte kristendommen, ba den kristne senator Byzans (it: Bizante) om å lete etter martyrenes relikvier, og da han sammen med den hellige sønnen Pammachius fant disse, lot de i 398 bygge en kirke på stedet (Basilica Pammachiana), den nåværende kirke Santi Giovanni e Paolo.

De tres navn er hentet fra de upålitelige aktene om den hellige Bibiana, hvor det hevdes at de var kristne gravlagt av hennes far Flavian. Den hellige martyrologisten Ado av Vienne betrakter dem som martyrer. Deres minnedag er 4. januar, men 27. juni nevnes også, dagen etter Johannes og Paulus.