| Den hellige Bernhard Paleara av Teramo (d. 1122) |
Den hellige Bernhard Paleara (eller Berard) (it: Bernardo/Berardo) [kildene Catholic Saints Online og Patron Saints SQPN kaller ham Valeara] ble født mot midten av 1000-tallet på slottet Pagliara nær Castelli i kommunen Isola del Gran Sasso i provinsen Teramo i regionen Abruzzo i Midt-Italia. Han kom fra adelsfamilien Paleara (it: Pagliara), som hadde tittelen grever, kanskje arvet fra de gamle grevene av Marsi. Vi kjenner ikke navnene på hans foreldre, men kildene nevner hans bror Rinaldo og hans søster Colomba, som fortsatt har tittel og kult som helgen i Abruzzi.
Nær slottet Pagliara lå benediktinerklosteret San Salvatore, og der vokste Bernhards benediktinske kall frem. Han trådte inn hos benediktinerne (Ordo Sanct Benedicti – OSB) og ble munk i ordenens moderkloster Montecassino. Der ble han også presteviet. Men han lengtet etter muligheten for større konsentrasjon, så han trakk seg tilbake til det berømte klosteret San Giovanni i Venere i Abruzzo, hvor en slektning, den salige Oderisius (d. 1105), hadde vært abbed før han ble kreert til kardinaldiakon av pave Alexander II (1061-73) og i 1087 utnevnt til den 39. abbed av Montecassino.
I slutten av 1115 døde biskop Uberto av Teramo, og Bernhard ble valgt til hans etterfølger. Han gjorde sitt inntog i katedralen Santa Maria Maggiore og viste seg som en far og hyrde og nidkjær reformator ved siden av å være en rettferdig og klok føydalfyrste. Arkivene for kirken i Teramo, som ble gjenfunnet av Giovanni Muzi, forteller om en av hans donasjoner til kapittelet i kirken Santa Maria al Mare (i dag Chiesa dell'Annunziata) i Giulianova.
Etter å ha styrt i sitt embete med enkelhet, barmhjertighet og pastoral nestekjærlighet døde Bernhard den 19. desember 1122, i det syvende år av sitt episkopat. Han ble gravlagt i den gamle katedralen i Teramo, i et kapell som i dag er viet den hellige Anna. Kapellet var blant de få tingene som ble reddet etter bybrannen i 1156, som skyldtes et normannisk angrep under Robert av Loretello. I 1174 ble relikviene etter initiativ fra biskop Attone overført til krypten i den nye katedralen, hvor de ble i 600 år. I 1776 overførte biskop Pirelli relikviene til et kapell som var bygd til Bernhards ære i katedralen, og der oppbevares de fortsatt.
Kirken i Teramo feirer fortsatt sin viktigste skytshelgen hvert år på hans dødsdag (dies natalis) den 19. desember. Hans hode og arm er bevart i to artistiske relikvarer i sølv fra 1500-tallet (en byste) og 1600-tallet (et armrelikvar), og med dem velsigner biskopen folket fra trappen til katedralen etter den høytidelige pontifikalmessen på hans festdag. Hans legende, som tilskrives etterfølgeren Sassone, proklameres på festdagen av kannikene i katedralen.