Den hellige Britto (Brito, Britonius) ble født på 300-tallet. Han ble i 374 biskop av Trier (Trèves) i belgisk Gallia, det nåværende Tyskland, etter den hellige Bonosus. Han var en av de ledende galliske biskopene, og første gang vi hører om ham er ved samlingen av de galliske biskopene i 374 i Valence ved Rhône. Da gikk han inn for at de kristne som var falt fra i forfølgelsene under keiser Julian Den Frafalne (Apostaten) (361-63), skulle kunne tas opp i Kirken igjen under spesielle betingelser.
Han deltok også i 382 som representant for den galliske Kirken på synoden som ble holdt i Roma under forsete av den hellige pave Damasus I (366-84) og hvor også den hellige Ambrosius av Milano deltok. Mens Britto var biskop av Trier fikk han besøk av både Ambrosius og den hellige Martin av Tours, som var hans venner.
Han var en fast motstander av de priscillianske kjetterne og prøvde å omvende dem. Men likevel nektet han å utlevere dem til staten for straff, fordi han mente at den sivile makten ikke hadde noen myndighet i kirkelige anliggender.
Britto døde rundt år 385 i Trier. Hans minnedag er 5. mai, men 6. mai nevnes også. Hans navn står i Martyrologium Romanum.