| De hellige Rufina og Secunda av Roma ( -257) |
De hellige Rufina og Secunda var to jomfruer som led martyrdøden i 257 under keiser Valerian (253-60) og gravlagt i Santa Rufina ved Via Aurelia. Der oppsto det en tidlig kult, men deres lidelseshistorie er legendarisk:
Legenden forteller at den romerske senatoren Asterius hadde to døtre, Rufina og Secunda. Han fant to passende unge menn som de kunne forlove seg med, Armentarius og Verinus, og siden alle fire var kristne, syntes det hele å passe perfekt. Men snart begynte keiser Valerian å forfølge Kirken, og Armentarius og Verinus falt fra kristendommen. Men ingen av de to kvinnene ville gjøre det. Begge forsøkte å unnslippe til Etruria, men på veien ble de tatt til fange og brakt for en prefekt ved navn Junius Donatus.
Junius Donatus bestemte seg for å gå hardt frem. Han ville piske Rufina mens hennes søster så på. Da piskingen begynte, ropte Secunda: «Hvorfor ærer du min søster på denne måten og vanærer meg? Vær så vennlig å piske oss begge samtidig. Vi erklærer begge at Jesus Kristus er Gud». Da Junius Donatus innså at ingen av kvinnene ville gi etter, dømte han dem begge til døden. De ble ført til den tiende milesteinen ved Via Cornelia, på et sted kalt Buxo (i dag Boccea). Der ble Rufina halshogd mens Secunda ble slått i hjel. Dette skjedde i år 257.
En hedensk kvinne ved navn Plautilla gravla dem etter at de hadde vist seg for henne i en drøm for å fortelle hvor deres legemer lå, og hun ble senere kristen. Hun gravla dem utenfor Roma på et sted ved Via Aurelia som var kjent som Den svarte skogen (Silva Nigra). Den ble senere døpt om til Den hvite skogen (Silva Candida) på grunn av søstrenes hellige relikvier.
Over deres grav ble det på 300-tallet bygd en kirke, muligens av den hellige pave Julius I (341-53), og rundt den vokste det opp en by ved navn Silva Candida eller Santa Rufina. Den ble senere bispesete før det ble slått sammen med Porto. Den tidlige kirken ble restaurert av pave Hadrian I (772-95). Det som ble hevdet å være deres legemer ble i 1154 flyttet til baptisteriet (dåpskapellet) ved Lateranbasilikaen, og den opprinnelige kirken forfalt og forsvant, slik at vi nå ikke engang vet nøyaktig hvor den lå.
I Roma ble kirken Sante Rufina e Secunda bygd til deres ære – ifølge legenden over det huset hvor de hadde bodd. Rufina og Secundas navn står i Martyrologium Romanum. Deres minnedag er 10. juli. Det er samme dag som de hellige De syv brødre, den hellige Felicitas' sønner, og en legende vokste snart frem at Rufina og Secunda var deres søstre.