Den salige Bruno (Brun) ble født en gang på 1100-tallet i Tyskland. Han nedstammet fra den herskende adelsfamilien von Braunsberg i Braunschweig og var ridder. Han trådte inn hos premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Han ble i 1214 abbed for premonstratenserklosteret Rommersdorf ved Engers am Rhein. Han utvidet klosterbygningene og biblioteket. Pave Honorius III (1216-27) ga ham i oppdrag å preke korstog i Rhinland. Han var en venn av den salige Ludvig IV av Thüringen (1200-1227) og dennes hustru, den hellige Elisabeth av Ungarn (1207-1231). Han nøt landgrevens tillit og ble hans rådgiver.
Før Ludvig dro i korstog, hadde han blitt enig med sin hustru om at dette barnet skulle vies til tjeneste for Gud som takk for de lykkelige årene de hadde hatt sammen. Det var Bruno som aksepterte deres løfte om at hvis det ble en gutt, skulle han slutte seg til premonstratenserkannikene i Rommersdorf, og hvis det ble en jente, skulle hun slutte seg til kanonissene i Altenberg nær Wetzlar. Deres datter, den salige Gjertrud, ble fra tidligste barndom betrodd til premonstratenserinnene i Altenberg, et kloster som Bruno hadde ansvaret for.
Han døde den 10. desember 1236. Hans minnedag er dødsdagen 10. desember.