Den hellige Calocerus av Brescia (d. ca 121?)

Den hellige Calocerus (it: Calocero, Calogero) var en tidlig martyr i Nord-Italia, men ingenting troverdig er kjent om ham. Hans angivelige «akter», som tilhører en mye senere periode, knytter ham til de hellige brødrene Faustinus og Jovita, som ble halshogd i 121 i Brescia i regionen Lombardia i Nord-Italia.

Legenden om Faustinus og Jovita forteller at Calocerus var en hoffmann eller en offiser i keiser Hadrians (117-38) hær. Han fulgte keiseren på en reise som brakte dem gjennom Calocerus’ fødeby Brescia, hvor Faustinus og Jovita da var brakt tilbake etter at de var blitt arrestert og torturert på det grusomste, først i Brescia og deretter i Roma og Napoli. Etter at verken trusler eller pinsler kunne rokke dem i deres standhaftighet, ble de sendt tilbake til Brescia. Der skal de ha blitt kastet for ville dyr, men de rørte dem ikke og drepte soldatene i stedet. Da ble Faustinus pint med glødende jern og fikk smeltet bly helt ned i halsen, men han sto like fast. Keiseren selv, akkurat da var i Brescia, beordret da brødrene henrettet, og de ble da halshogd. Calocerus var til stede i amfiteatret, og de to martyrenes standhaftighet og det at villdyrene ikke ville røre dem, førte til at han ble omvendt. Han ble døpt av biskop Apollonius sammen med 12 000 andre borgere. Han ble torturert og satt i ulike italienske fengsler, til slutt i Asti.

Mens den hellige Secundus av Asti (d. ca 120) ennå var hedning, pleide han å besøke de kristne i fengselet, og disse møtene gjorde at han fikk en dyp beundring for dem som var villige til å bli fengslet og endog drept for sin tros skyld. En av dem som han pleide å besøke i fengselet, var Calocerus, som lærte ham om den kristne tro. Keiser Hadrian (117-38) sendte Sapricius (it: Sapricio, Saprizio) til Asti for å erstatte prefekten Antiokus, og da Secundus hørte at han hadde kommet til byen, gikk han for å treffe ham. Han spurte prefekten hvilken forbrytelse Calocerus hadde blitt fengslet for. Sapricius forklarte at han overtalte folket til å forakte gudene.

I tillegg la prefekten til at han hadde fått vite at det var en kristen i Tortona ved navn Marcian, og han ønsket å dra dit. Secundus ba om å få bli med ham, noe Sapricius gikk med på. Da de kom til Tortona, viste det seg at den kristne Marcian var byens biskop, og Sapricius arresterte ham og satte ham i fengsel. Deretter dro Secundus til Milano, hvor han møtte de hellige brødrene Faustinus og Jovita av Brescia. Faustinus døpte ham og ga ham Herrens legeme til å spise og også til å ta med seg til Marcian og Calocerus som et tegn på at han virkelig var blitt døpt.

Deretter tar historien av inn i det mirakuløse. Neste dag ble fengselet funnet lukket og låst, men det var ikke noe tegn til Secundus. Den rasende Sapricius ga da ordre om å vende tilbake til Asti. Han ville la sitt raseri gå ut over Calocerus, som han visste at han hadde i sin vold. Da hans tjenere dro til fengselet for å hente Calocerus, fant de til sin store overraskelse Secundus sammen med ham. Begge fikk ordre om å ofre til de romerske gudene, men begge nektet. Secundus ble da straks tatt med utenfor byen og halshogd. Calocerus ble derimot bare slått og sendt tilbake til fengselet, men han skal senere ha lidd martyrdøden nær Albenga (Albonga) ved kysten i Liguria.

Calocerus’ minnedag er 18. april. Hans kult var begrenset til bispedømmene Brescia, Milano, Asti, Ivrea og Tortona. Hans relikvier skal i andre halvdel av 800-tallet blitt overført til klosteret San Pietro al Monte i Civate i provinsen Lecco i regionen Lombardia.