Den hellige Marcian (Marcianus, Martianus; it: Marciano, Marziano) ble født i det første århundret e.Kr. i Italia. Tradisjonen forteller at han kom fra en hedensk familie, men han ble omvendt av den hellige apostelen Barnabas (d. ca 61), som var den hellige apostelen Paulus' ledsager. Han skal ha blitt stadfestet i den kristne tro av den hellige biskop Syrus av Pavia (it: Siro) (som i virkeligheten levde langt senere; d. ca 370).
Marcian ble etter tradisjonen den første biskop (protovescovo) av Tortona i provinsen Alessandria i regionen Piemonte i Nord-Italia. Der skal han etter et episkopat på 45 år angivelig ha lidd martyrdøden rundt år 120 under keiser Hadrian (117-38). Hans minnedag er 6. mars.
Mens den hellige Secundus av Asti (d. ca 120) ennå var hedning, pleide han å besøke de kristne i fengselet, og disse møtene gjorde at han fikk en dyp beundring for dem som var villige til å bli fengslet og endog drept for sin tros skyld. En av dem som han pleide å besøke i fengselet, var den hellige Calocerus av Brescia (it: Calogero), som lærte ham om den kristne tro. Keiser Hadrian (117-38) sendte Sapricius (it: Sapricio, Saprizio) til Asti for å erstatte prefekten Antiokus, og da Secundus hørte at han hadde kommet til byen, gikk han for å treffe ham. Han spurte prefekten hvilken forbrytelse Calocerus hadde blitt fengslet for. Sapricius forklarte at han overtalte folket til å forakte gudene.
I tillegg la prefekten til at han hadde fått vite at det var en kristen i Tortona ved navn Marcian, og han ønsket å dra dit. Secundus ba om å få bli med ham, noe Sapricius gikk med på. Da de kom til Tortona, viste det seg at den kristne Marcian var byens biskop, og Sapricius arresterte ham og satte ham i fengsel. Deretter dro Secundus til Milano, hvor han møtte de hellige brødrene Faustinus og Jovita av Brescia (d. ca 121). Faustinus døpte ham og ga ham Herrens legeme til å spise og også til å ta med seg til Marcian og Calocerus som et tegn på at han virkelig var blitt døpt.
Da Secundus kom tilbake til Tortosa, oppsøkte han biskop Marcian i fengselet og ga ham sakramentet og ba ham be for seg. Neste dag ble Marcian kalt til å møte for Sapricius og kommandert til å ofre til gudene eller bli drept med sverd. Da biskopen nektet å begå en slik blasfemi, ble han tatt med utenfor byen og halshogd. Secundus gravla Marcians legeme, og da den forbausede Sapricius spurte ham ut om dette, innrømmet han at han nå var blitt kristen, og han ble da også halshogd.
En versjon sier at biskop Marcian ble korsfestet, ikke halshogd. Noen kilder hevder også at han døde i 117, under keiser Trajan (98-117). Dokumenter fra 700-tallet som nevner ham, blant annet de angivelige «aktene» til Faustinus og Jovita, sier ikke noe om at han var biskop. Det var den frankiske munken og forfatteren Walafrid Strabo (Walahfrid Strabus = skjeløyd) (it: Valafrido Strabone) (ca 808-49) fra klosteret Reichenau som i forbindelse med at grev Alpgero bygde en kirke til Marcians ære, rundt 840 indikerte at han var den første biskop av Tortona og martyr. Et annet dokument fra 900-tallet sier at Marcian av Tortona i virkeligheten er identisk med den hellige Marcian av Ravenna (d. ca 127), som var biskop av Ravenna, men ble martyrdrept og gravlagt i Tortona.
Marcians relikvier ble funnet på venstre bredd av elven Scrivia på 300-tallet av den hellige biskop Innocent av Tortona (d. 353), og de oppbevares nå i katedralen i Tortosa. Han er skytshelgen for Tortona. Et ben fra en pekefinger som assosieres med Marcian, har siden 1600-tallet vært oppbevart i Genola i provinsen Cuneo i Piemonte, som han også er skytshelgen for. Der feires han den tredje søndagen i mai. Hans minnedag er ellers den 6. mars. Hans attributt i kunsten er en martyrpalme.