Den salige Edward Campion (1552-1588)

Han begynte i stedet å arbeide som tjener for Gregory Fiennes, den åttende baron av Dacres, som var gift med Anne Sackville fra en familie med sterke katolske sympatier. I denne tiden konverterte Gerard til katolisismen. Den 22. februar 1586 dro han utenlands for å studere til prest, og han kom den 22. februar til det engelske seminaret i Reims i Frankrike, hvor det engelske kollegiet i Douai i Flandern midlertidig var flyttet mellom 1578 og 1593. Der tok han navnet Edward Campion til minne om den hellige Edmund Campion, som hadde lidd martyrdøden i Tyburn noen år tidligere, i desember 1581.

Siden Edward var velutdannet, ble hans studier forkortet, og han ble viet til subdiakon i Laon den 18. september 1586, til diakon i Reims den 19. desember samme år og presteviet i begynnelsen av fastetiden i mars 1587 som såkalt seminarprest, det vil si en sekularprest som var utdannet og presteviet i utlandet for tjeneste i England. Han ble beskrevet som fra bispedømmet Canterbury.

Han ble den 18. mars 1587 sendt til den engelske misjonen, men etter få uker, rundt den 17. april, ble han arrestert i Sittingbourne i Kent. Han ble ført til London og satt i Newgate og Marshalsea-fengselet i Southwark i Sør-London etter et forhør den 22. april 1587 etter ordre fra Geheimerådet. Han ble forhørt på nytt den 14. august 1588 og kom med to modige erklæringer: at han virkelig var prest og at den religionen man tilbød i England, ikke var den sanne tro. Han avslo en sjanse til å unnslippe fra fengselet og sa: «Jeg ville med glede ha kommet meg unna hvis det ikke var for at jeg håper å lide martyrdøden».

Han ble i slutten av september sendt til Canterbury for rettssak og henrettelse. Det synes som om det var bestemt at henrettelsene av katolikker skulle skje i viktige lokale sentre rundt London slik at flest mulig skulle advares av deres eksempel. Han ble dømt til døden etter den strenge loven som parlamentet hadde vedtatt i 1585, The Act Against Jesuits, Seminary Priests and Other Suchlike Disobedient Subjects (27 Elizabeth cap 2). Denne loven gjorde det til høyforræderi å bli presteviet i utlandet og deretter vende tilbake til England for å gjøre prestetjeneste.

Edward ble henrettet den 1. oktober 1588 på Oaten Hill i Canterbury ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered». Han var en av de fire Oaten Hill-martyrene som led martyrdøden der den dagen; de andre tre var de salige seminarprestene Christopher Buxton og Robert Wilcox og den salige legmannen Robert Widmerpool. Robert Wilcox var den første som ble henrettet, og han ba sine ledsagere om å være ved godt mot. Han skulle dra til himmelen før dem, og der ville han fortelle at de andre kom etter.

Edward Campion var den neste som ble drept, 36 år gammel, og trolig var Robert Widmerpool den tredje. Han kysset stigen og tauet, og med tauet rundt halsen takket han Gud hjertelig for at han fikk motta den store ære å dø for sin tro på samme sted som den hellige Thomas Becket av Canterbury døde for sin. Til slutt ble Christopher Buxton ført til skafottet. Han var den yngste med sine 26 år og ble tilbudt livet hvis han gikk over til den nye kirken. Han svarte: «Jeg vil ikke kjøpe meg et forgjengelig liv til en slik pris, og hvis jeg hadde hundre liv, ville jeg med glede miste dem alle i forsvar for min tro».

Alle fire ble saligkåret den 15. desember 1929 av pave Pius XI (1922-39) i gruppen «Den salige Thomas Hemerford og hans 135 ledsagere». Deres minnedag var tidligere dødsdagen 1. oktober, men siden den nye kalenderen for England og Wales ble godkjent av Vatikanet i 2000, har de hellige og salige martyrene fra reformasjonsperioden vært feiret sammen den 4. mai som «The English Martyrs». Denne datoen faller sammen med den anglikanske Church of Englands feiring av «English Saints and Martyrs of the Reformation Era».