Den hellige Carthagus den eldre (d. ~540)

Den hellige Carthagus den eldre (Carthach, Carthage; Carthach mac Fianáin) ble født en gang på 400-tallet i Irland. Han tilhørte stammen Eóganacht Chaisil og var sønn, eller mest trolig sønnesønn, av kong Óengus (Aengus) mac Nad Froích av Munster, som hadde drevet ut den gamle kongefamilien fra Ossory og som den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461) døpte. Carthagus ble en disippel av den hellige Kieran av Saighir (d. ca 530).

Da kong Óengus tillot Kieran å etablere et kloster i Saighir ved Ossorys grenser og å utøve den kirkelige jurisdiksjonen over Ossory, må han ha gjort dette nølende og under betingelser, for Kieran tilhørte den utviste kongefamilien. Selv om det ikke er uttalt, kan vi mistenke at en av betingelsene som ble pålagt Kieran, var at han skulle ta imot Carthagus som sin elev og gjøre ham til sin etterfølger som abbed, slik at både det kirkelige og det verdslige herredømmet over Ossory med tiden skulle være i inntrengernes hender.

Kieran fant Carthagus en brysom elev. Han hadde en kjærlighetshistorie med en jente i det religiøse etablissementet til Liadhain, Kierans mor. Den ble avbrutt av et lyn som slo ned på stedet for stevnemøtet, noe som skremte jenta slik at hun sprang tilbake til Liadhain og bekjente sin synd. Da involverte Carthagus seg med en annen jente i klosteret til Cuacha, Kierans barnepike, og da jenta fikk et barn med ham, provoserte skandalen Kieran til å insistere på at Carthagus forlot Saighir for en stund og så sitt ugress utenlands.

Da barnet var født, la moren ifølge forskeren på Oengus’ Félire det i en haug med siv ved siden av veien. Den hellige Comgall av Bangor (ca 516-ca 602) passerte forbi sammen med sine elever da han hørte barnegråt, og han bød en av sine disipler og gå til stedet for å se hva som var der. Mannen sparket i sivhaugen og fant barnet og tok det under armen.  «Hvor er barnet?» spurte Comgall. «I min armhule», svarte broderen. «Det skal være hans navn», sa abbeden, «Mo lua (spark), sønn av Ocha (armhule)». Comgall tok barnet med seg og oppdro ham, og han ble den berømte St. Lugaidh eller Molua, som feires den 4. august.

Men denne historien stemmer ikke med den som gis i Moluas biografi. Der var Sochte fra Ossory hans mor, og faren var en Carthach sønn av Daigre av Hy Fidgeinte, som okkuperte Limerick. Molua var den yngste av deres tre sønner, og langt fra å sette ham ut oppdro Carthach ham hjemme. Han var full i ni samfulle dager bare etter å ha inhalert barnets pust. Det var ikke før mye senere, da Molua var vokst opp og nærmet seg manndommen, at Comgall mottok ham som elev. Det er derfor klart at forskeren gjorde en feil ved å gjøre Molua sønn av den hellige Carthagus den eldre. Han blandet sammen en Carthach med en navnebror.

Da Carthagus ble sendt bort fra Saighir på grunn av sin løse moral, dro han til Gallia, hvor han ble værende i noen år, men vi vet ikke i hvilken del av landet. Han besøkte også Roma. Etter noen år vendte han tilbake til Irland. Kieran badet en dag sammen med en munk ved navn Germanus, da sistnevnte fikk en fisk. Kieran sa: «Den vil klare seg middag i morgen, når jeg venter min gamle elev å vende tilbake til meg». Neste dag kom Carthagus og ble mottatt med stor glede. Ettersom Carthagus var ferdig med sin fortjente kanoniske bot, ble han gjenopptatt som medlem av det religiøse brorskapet.

Senere grunnla Carthagus klosteret Druim Fertain og et annet kloster på den øvre øya i innsjøen Lough Sheelin i grevskapet Meath. Han synes å ha vært en stund i Kerry, hvor han tok som sin disippel Cuda, som Carthagus presteviet og la det affektive prefikset Mo til hans dåpsnavn, og slik oppsto kjælenavnet Mochuda (Mo-Chuta), «den elskede Chuda». Cuda tok sin mesters navn og ble derfor kjent som den hellige Carthagus den yngre (ca 555-ca 637). Han grunnla senere Lismore.

Man antar at Kieran viet Carthagus til prest og muligens til biskop. I Martyrologiet i Donegal sies det at Kieran på sitt dødsleie «viet sin menighet til Gud og til Carthagus». Trolig kunne han ikke gjøre noe annet i henhold til avtalen med kong Óengus mac Nad Froích, som kunne tvinges gjennom av Eochaidh, hans sønn og etterfølger som konge av Munster. Han etterfulgte Kieran av Saighir (d. ca 530) som biskop av bispedømmet Ossory, med fleksible grenser ettersom folkestammen Ossorys makt økte eller avtok. Ossory som stedsnavn er i dag bevart i det katolske bispedømmet Ossory. På synoden i Rathbreasail (1118) fikk bispedømmet sine nåværende grenser, og samtidig ble bispesetet flyttet fra Seir-Kieran til Aghaboe. På slutten av 1100-tallet ble setet flyttet til Kilkenny,

Biskop Carthagus døde rundt 540, mens andre kilder sier rundt 580. Hans minnedag er 5. mars i de irske martyrologiene i Tallaght, Cashel og Donegal og hos blant andre Marianus O'Gorman, samme dag som hans mester Kieran. I baroniet Clanmaurice er det en grend ved navn Monument, hvor det finnes noen spredte rester av en gammel kirke kalt Cill Cartaig (Carthagus’ kirke). Carthagus den eldre har ikke hatt noen biograf, eller i det minste er ingen biografi om ham bevart. Alt som er kjent om ham, har blitt samlet av Colgan i hans Acta sanctorum (…) Hiberniae (1645), hovedsakelig fra biografiene om hans mester Kieran av Saighir og hans elev Carthagus den yngre.

Det er mulig at Carthagus kan tilskrives grunnleggelser i Armorica (Bretagne) fra den tiden han var på kontinentet og sonte sin kanoniske straff for sine kjødelige forbrytelser. I Bretagne finnes to serier av grunnleggelser, de til den hellige Carannog i Carantec og Trégarantec i Léon, og de til Caradoc eller Caradec sør i Côtes-du-Nord og over grensen i Morbihan. Caradec kan ikke være en korrupsjon av Carannog, og det står to separate personer bak disse navnene, som etablerte kirker i separate distrikter. Likevel har de blitt blandet sammen, og i breviaret i Léon fra 1516 og i samlingen av helgenbiografier av Albert le Grand, har navnet Carannog eller Carantoc har blitt erstattet i legenden i hans biografi av navnet Caradocus, på bretonsk Caradec eller Carreuc. I et dokument fra 1289 nevnes Mostoer-Caradec, og dette var St. Caradec nær Mur ved elven Oust nær Loudeac.

Noe som gjør saken enda vanskeligere, er at Caradoc minnes i breviaret i Vannes på samme dag som Carantoc i breviaret i Léon, og at i breviaret i Léon kalles Carantoc for Caradoc. Det finnes ingen walisisk hellig Caradog som kan menes med Caradec eller Carreuc, dersom det ikke var snakk om Caradog, sønn, eller mer korrekt, far til Ynyr Gwent, men vi har ingen autoritet for å anta at han var helgen, ingen walisiske slektstavler angir ham som helgen, og hvis far til Machu eller St. Malo hadde slått seg ned i Bretagne og blitt abbed der, ville det med sikkerhet ha blitt nevnt i denne helgenens biografier.

Hvis vi legger bort denne Caradog som uakseptabel, må vi se et annet sted, kanskje til Carthagus den eldre. Han er kjent som Caradec i bispedømmene Vannes og Saint-Brieuc. Caradog er den walisiske formen for det goideliske Carthach. Han er skytshelgen for St. Caradec Tregomel nær Guemene, for St. Caradec Hennebont, begge i bispedømmet Vannes, for St. Caradec nær Loudeac og St. Carreuc, begge i Côtes-du-Nord, og han hadde kapeller i Plouai i Morbihan, i Mellac og i Pontaven. I St. Caradec nær Loudeac er det en statue som fremstiller ham som abbed, iført mitra og tildelende velsignelser, men uten distinkte symboler.

Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (3), CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. november 2011