Den hellige Culan (Cúlán, Cúiléan, Cúilín; anglifisert til Coulane, Coolen; lat: Culanus, Dacualenus) levde på 600-tallet i den sørlige provinsen Munster i Irland. Den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1657) mener at navnet skulle ha vært skrevet Cuculanus. Han skal ha vært en av fire (eller seks) sønner av Eoghan sønn av Murchadh (også kalt Anla sønn av Murchadh) fra slekten Eoghanachta i Munster, og han kalles derfor også Culan mac Eogain. To av brødrene, Culan og den hellige Becan av Toureen (d. 690), skal ha blitt værende i den sørlige provinsen Munster, mens de andre to, den hellige Cormac av Killala og Diarmuid, dro til den vestlige provinsen Connacht.
Andre kilder nevner ikke Becan blant de fire brødrene, men sier at Culan ble værende i Munster og at Cormac og Diarmuid dro til Connacht, mens den fjerde, Éimhin, slo seg ned i Leinster. Andre kilder igjen sier at det var fem brødre, sønner av samme far, og Becans brødre kalles der de hellige Culan, «Enuines eller Euinus», Diermit og Boedan eller Baitan. Culan ble igjen i Munster, to av brødrene dro vestover til Connacht, en dro til den nordlige provinsen Ulster og en østover til Leinster.
Culans kirke var i Coolaun (opprinnelig Killcoolaun, Killcuilawn) i sognet Glenkeen (Gleann Caoin) i baroniet Kilnamanagh Upper i grevskapet Tipperary i provinsen Munster. En tekst i The Book of Lecan som omhandler de fire helgenene, er hovedsakelig opptatt av de to som slo seg ned i den vestlige provinsen Connacht. Men etter å ha plassert Culan i Glenkeen, hevder teksten også at han velsignet to lokale familier, en ved navn Clann Mhurchadha, den andre Uí Luighdheach (som «Ileagh» kommer fra) som ga navn til Borrisoleigh (Buirgheas Ua Luighdheach) nær Glenkeen, Den hevder også at helgenen forutsa nedgangen til disse familiene dersom de noen gang skulle bli involvert i et rov mot kongen av Cashel.
Hovedgrunnen til Culans oppmerksomhet er den berømte relikvien som er assosiert med ham, en klokke fra 1100-tallet kjent som «Barnane Cuilawn» (Bearnán Cúláin), tidligere oppbevart i hans kirke i sognet Borrisoleigh, også kalt Illeagh, i grevskapet Tipperary. Den ble senere funnet i et hult tre og er nå i British Museum. Denne klokken kalles også på irsk Obair na naoim, «helgenens verk». Selv om Culans fest ikke står i noen av de irske martyrologiene, legger noen kilder den til 18. februar, inkludert en versjon av den franske benediktineren Usuards martyrologium fra slutten av 800-tallet, laget i Köln kort før år 1500.
Kilder: Ó Riain, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. juli 2012