Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Den hellige Cormac (Corbmac) levde på 600-tallet i Irland. Han skal ha vært en av fire (eller seks) sønner av Eoghan sønn av Murchadh fra de sørlige Eoghanachta, og han kalles derfor også Cormac mac Eogain. To av brødrene, de hellige Becan av Toureen (Beagán, Béccán) (d. 690) og Culan av Coolaun (Cúlán), skal ha blitt værende i den sørlige provinsen Munster, mens de andre to, Cormac og Diarmuid, dro til den vestlige provinsen Connacht.

Cormac fikk en helgenbiografi av den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1657) i hans Acta Sanctorum Hiberniae (1645) på basis av en genealogisk notis i den senmiddelalderske Book of Lecan (Royal Irish Academy, Dublin, MS 23 P 2). Denne notisen er om en hellig familie som skal ha nedstammet fra en sidegren av klanen Éoganachta, det herskende dynastiet i kongeriket Munster.

Da Cormac kom til det nordlige Connacht, ble han angivelig møtt i Magh nEó, nå Mayo i grevskapet av samme navn, av blant andre Adhamhnán og Garailt av sakserne, før han fikk av Uí Amhalghaidh fra Tirawley det landet han hadde valgt seg ved bredden av elven Moy i Inbhear Muadha (nå Killala Bay). Der slo han seg ned i Killala (Ceall Alaidh) i baroniet Tirawley i grevskapet Mayo i provinsen Connacht. Det gis inntrykk av at han hadde kontroll over Killala og alt landet der. Mens Cormac var i det nordlige Connacht, skal han ha forutsagt fødslene til Fiodhmhaine Ua Suanaigh, Nathí (Dathí) av Achonry, Féichin av Fore og Mobhí av Glasnevin.

Det legges vekt på hans involvering i bileggingen av mange dynastiske disputter, og å bade i hans dabhach («fartøy») sies å ha gitt overlevelse i slag for medlemmer av Clann Mhuireadhaigh, og sikret valg av make for kvinnene i gruppen, forutsatt atpassende betaling ble gitt til Cormac og hans etterfølgere. Men hans kronologiske detaljer er ganske inkonsistente med annalenes nekrolog for hans bror Becan. Tidspunktet for Cormacs død er ukjent og hans minnedag er usikker, men John Colgan spekulerer i at den kan ha vært den 13. desember.

Like sør for byen Killala finnes ruinen av hans kirke (Ceall Chormaic) og en kilde som markerte hans minne. Spredningen av Cormacs kult inkluderte området ved Lough Mask, hvor det var en kirke viet til ham i Inishowen (Inis Eoghain), tidligere en øy i innsjøen. Han skal ha gitt store gaver, inkludert «det kongelige utstyret» fra Uí Amhalghaidh til Uí Mhuireadhaigh fra An Lagán, nå sognet Kilbride og deler av Doonfeeny, nord i baroniet Tirawley. Lenger sør i baroniet, i sognet Kilbelfad, var det en kirke (Kilkormack) oppkalt etter ham. Hellige kilder fikk navn etter Cormac på flere steder, inkludert sognet Annaghdown i grevskapet Galway og kanskje også sognet Toomour i grevskapet Sligo.

Den mest kjente nålevende Cormac i kirkelige kretser er uten tvil den forrige erkebiskopen av Westminster i London, kardinal Cormac Murphy-O’Connor. Det katolske bispedømmet Killala (lat: Alladenis) er i dag et av de fem suffraganbispedømmene i provinsen Tuam.

Kilder: Ó Riain, ODNB - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. desember 2008