Den hellige Cewydd av Wales (500-t)

Den hellige Cewydd (eng: Kevid; lat: Cevitius) ble født rundt 490. Han skal ha vært en av de mange hellige sønnene av den hellige Caw av Prydyn, en konge i området Strathclyde i dagens Skottland. Sammen med resten av sin familie flyttet han sørover til Edeirnion i Wales tidlig på 500-tallet da de ble fordrevet av pikterne. Imidlertid er bevisene for disse familieforbindelsene for det meste basert på det upålitelige Iolo-manuskriptet, hvor han opptrer på de fleste listene over Caws barn, og må derfor behandles med stor grad av mistenksomhet. En tvilsom notis hevder at han var far til den hellige Garrai av Llanharry (wal: Llanarrai) i Glamorganshire.

Tradisjonen forteller at Cewydd ble munk i den hellige Cadocs kloster i Llancarfan (Cor Catwg) i Glamorganshire (Morganwg), og steder i det sørlige Wales som er oppkalt etter ham, kan stamme fra den tiden han tilbrakte i området. Llangewydd nær Bridgend har mistet sin opprinnelige kirke som var viet til ham, og den kan nå bare spores gjennom navnet på åkeren Caer Hen Eglwys. Lancaut nær Chepstow er også trolig oppkalt etter Cewydd sammen med Cusop nær Hay-on-Wye, og det bevarte Capel Cawey i Monachlog Ddu (Pembrokeshire). Kanskje foretok han også evangeliske reiser til Somerset, hvor man mener at Kewstoke har utledet sitt navn fra Cewydd.

Stedsnavnbevis andre steder viser at Cewydd slo seg ned i Elfael (Radnorshire), hvor han foretok en rekke grunnleggelser. Kirkene i Aberedw og Disserth er begge viet til ham. Stedet hvor Cewydd trakk seg tilbake, Cil Cewydd, ligger i nabosognet Llanfihangel Bryn Pabuan, og høydedraget Rhiw Gewydd er en fjellvei over Llandilo Graban som muligens førte til hans bror Meiligs hjem i Llowes. Han døde trolig i denne regionen på datoer som angis til 1., 2. eller 15. juli. Sistnevnte synes å ha vært mest allment akseptert.

Alle disse tre datoene har også nær tilknytning til Cewydds engelske sidestykke som «regn-helgen», den hellige Svithun (minnedag 15. juli). Vi vet ikke hvordan Cewydd fikk denne tittelen, men det synes sannsynlig at disse spesielle dagene opprinnelig var hedenske keltiske festdager av et eller annet slag i tilknytning til været. Cewydd ble i Glamorganshire populært kalt Hen Gewydd y Gwlaw («Gamle Cewydd av regnet»). Det blir på folkemunne sagt at hvis det regner på St. Cewydds dag, kommer det til å regne i førti dager og førti netter. Andre regnhelgener er i Frankrike den hellige Medardus (8. juni) og de hellige Gervasius og Protasius (19. juni), i Belgia den hellige Godeleva (6. juli), i Tyskland De syv sovere (27. juni) og i Tyrol den hellige dronning Margareta av Skottland, kalt Wetter Frau (10. juni).

Cewydds minnedag er 15. juli, men 1. og 2. juli nevnes også i ulike kalendere. I Disserth ble hans vake holdt på første søndag etter St. Svithuns dag, og i Aberedw i den andre uken i juli.

Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (3), CSO, Patron Saints SQPN, celt-saints, britannia.com, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. oktober 2011