Den hellige Comgan av Lochalsh (700-t)

Den hellige Comgan (Congan, Cowan, Coan; irsk: Comhghán; lat: Comganus, Conganus, Coganus) levde på 700-tallet. Den irske tradisjonen kaller ham Comhghán av Cluain Connaidh, en uidentifisert kirke i Machaire Chuircne, nå baroniet Kilkenny West i grevskapet Westmeath i provinsen Leinster i det østlige Irland. En navneliste som ble satt opp tidlig på 1600-tallet, angir hans festdag til 13. oktober. Denne minnedagen bekreftes av martyrologier, og den tidligste av disse beskriver helgenen som en Céile Dé, «Guds vasall». Céli Dé (entall: Céile Dé) («Guds vasaller») var opprinnelig medlemmer av asketiske kristne monastiske og eremittiske kommuniteter i Irland, Skottland og England i middelalderen, den mest kjente var den hellige Oengus Culdeus av Tallaght (d. ca 824) (irsk: Óengus Céile Dé; eng: Aengus the Culdee). En annen fest den 2. august er også kreditert Comhghán Céile Dé, som kan være identisk med en helgen med det korrumperte navnet «Euanganus» av Ballingarry i baroniet Connello Upper i grevskapet Limerick i provinsen Munster i det sørlige Irland. Ballingarry lå like ved Dysert, som tok sitt irske navn Díseart Aonghasa fra Oengus. I tillegg til 13. oktober og 2. august nevnes også 20. februar og 29. september som minnedager.

Den skotske tradisjonen forteller at Comgan var søster av den hellige Kentigerna (irsk: Caointighearn), som var gift med prins Feriach av Munster, og at deres far var Ceallach (Kelly) av Cuala, territoriet rundt Bray i Wicklow i provinsen Leinster. Da prins Ceallach døde, overtok Comgan hans trone, og han styrte sitt folk slik en sann kristen fyrste skal. Men han ble angrepet av en koalisjon av nabostammer, og i et slag ble han beseiret og såret. For å berge livet flyktet han til Skottland sammen med sin søster Kentigerna, hennes tre barn og syv andre menn. En av Kentigernas barn var den hellige Fillan av Glendochart (Faolán av Strathfillan) (700-t).

Comgan slo seg ned i Lochalsh nær Skye i Argyllshire, hvor han grunnla et lite kloster hvor de syv mennene som hadde flyktet sammen med ham, ble de første munkene. Comgan ledet kommuniteten som abbed i mange år og levde et liv som var bemerket for sin strenghet og bot. En lokal tradisjon som er bevart i det nordlige Argyll, beskriver hvordan Comgan og hans nevø Fillan, etter å ha kommet på kant med hverandre, lyste forbannelser over hverandres kirker.

Da Comgan døde i høy alder, gravla nevøen Fillan hans legeme på øya Iona og bygde en kirke til hans ære i Lochalsh. Mange kirker i området er vitnesbyrd om Comgans og Fillans bevegelser: Kilchoan og Kilcongen («Comgans kirke»), Killelan («Fillans kirke»), og andre i Islay (Loch Melfort) og North Uist. Blant de mange kirkededikasjonene til Comgan i Skottland var Kilchowan i Kiltearn (Ross and Cromarty), Kilchoan eller Kilcongan på øya Seil, St. Coan i Strath (Skye), Kilquhoan i Ardnamurchan og Kilchoan i Knoydart. Kirken i Turriff i Aberdeenshire var viet til ham, og det årlige markedet på hans festdag ble kalt Cowan Fair. Et hospital kalt St. Congan ble grunnlagt på dette stedet i 1272 av jarlen av Buchan, bestående av en kollegiatsinstitusjon for en rektor og seks kapellaner. Tretten fattige småbønder fra Buchan ble forsørget der. Kong Robert the Bruce økte dets fond. Noen av restene av den institusjonen er kjent som The Abbey Lands.

Comgan ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 11. juli 1898 (gruppen «Adomnán av Iona og hans atten skotske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 13. oktober. Han feires særlig i bispedømmet Aberdeen. Det finnes ingen tidlig biografi, men vi kjenner hans vita fra Aberdeen-breviaret, som kaller ham Conganus.