Clarus var usedvanlig vakker, og en adelskvinne der ble så besatt av ham at han flyktet til en nærliggende skog for å slippe unna hennes tilnærmelser. Som hevn sendte hun to da leiemordere etter ham, og de fant ham og hogg hodet av ham. Det skjedde enten rundt 875 eller på 700-tallet (eller 894?).
Han ble æret som en martyr for kyskheten. Nær stedet der han døde og ble gravlagt, ligger en landsby som er oppkalt etter ham, Saint-Clair-sur-Epte (95770) i nærheten av Pontoise i Île-de-France. En by i bispedømmet Coutances er også oppkalt etter ham. Han æres i bispedømmene Rouen, Beauvais og Paris. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 4. november, men 17. august og 18. og 20. juli nevnes også.
Han ble satt inn i Martyrologium Romanum fra martyrologiet til den franske benediktineren Usuard, som nevner ham så vidt. Det finnes også en kort latinsk biografi, men den stammer tidligst fra 1100-tallet og inneholder detaljer som tyder på at den ikke er historisk pålitelig. På den andre side er det ingen tvil om at det fantes en betydelig kult for Clarus. Han ble høyt æret i Frankrike i århundret etter sin død, og i det minste til nylig ble hans fest feiret i noen franske bispedømmer.
Clarus var en av de engelske helgenene som er avbildet på veggmalerier i kapellet til Det engelske kollegiet i Roma (bilde XIX B). Han kan lett blandes sammen med den Clarus «hvis epitaf Paulinus skrev» (den hellige Clarus av Marmoutier), som var en prest i bispedømmet Tours under den hellige Martin og som nevnes i Martyrologium Romanum den 8. november.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XI), Benedictines, Bunson, Keane, KIR, CSO, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. mai 1999