Den hellige Colman (irsk: Colmán; lat: Colmanus) ble født en gang på 500-tallet i Irland. En notis i den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) berømte traktat om de irske helgenenes mødre, De Matribus Sanctorum Hiberniae, hevder at Ríoghnach, datter av Cochlán og søster av Beoaidh av Ardcarn, hadde en sønn ved navn Colman, og i noen manuskripter sies en Eacha å ha vært hans far. Andre steder kalles moren for Fearamhla. Ettersom Beoaidh tilhørte Corca Laoighdhe i det området som nå dekkes av bispedømmet Ross i grevskapet Cork i provinsen Munster i det sørlige Irland, kan det antas at også Ríoghnach hadde sørlige forbindelser. Colmans mor sies å ha hatt flere andre hellige barn, inkludert Aodhán, som i likhet med Colman assosieres med Templeshanbo, og de tre Uí Shuanaigh.
Colman virket i det nåværende grevskapet Wexford i provinsen Leinster i det østlige Irland. Han var en samtidig av den hellige abbed Aidan av Ferns (ca 550-626), som utnevnte ham til abbed av Templeshanbo, moderkirken for Enniscorthy, grunnlagt av den hellige Senan av Scattery (Seanán) (ca 488-ca 544) i 510 (eller 512) på en grønn øy i elven Slaney kalt Iniscoirithe, dagens Enniscorthy (Inis Córthaidh). Templeshanbo (Temple Sean Bothe; Seanbhoth) lå ved foten av Mount Leinster i Hy Kinsellagh (Hy-Cinsealach, Hy-Kinsela), et distrikt som omfattet det nåværende grevskapet Wexford, en del av grevskapet Wicklow og den nordlige delen av grevskapet Carlow. I dag ligger Templeshanbo i baroniet Scarawalsh i grevskapet Wexford.
Colman var skytshelgen for Templeshanbo under aliaset Colman av Uí Fhiachrach fra det sørlige Connacht, Irlands vestlige provins. Ifølge en baile (profetisk visjon) som ble tilskrevet Fíonnachta, en konge av Connacht som trakk seg fra kongegjerningen og slo seg ned nær Templeshanbo, fikk Colman, som hadde forstyrret kongens drøm, den ulykkelige fágbháil (arv) at han alltid skulle våkne når han mest ønsket å sove. En langt mer gunstig spesialitet ved hans kirke var tilstedeværelsen av en dam med ender, som uansett hvor ofte de ble kokt i smug i en gryte, forble de uskadd så lenge vannet var fra dammen.
Colman døde en 27. oktober rundt 595 og ble gravlagt i Templeshanbo. Kirken der var kjent som ecclesia sancti Colmani. Av den gamle kirken er det bare bevart et fragment. Hans minnedag er 27. oktober i Donegal-martyrologiet. Ifølge en liste fra tidlig på 1600-talletvar den lokale kirken i Kilclonfert oppkalt etter Colman, men tidlig på 1800-tallet var navnet på hans kilde korrumpert til «St Clavin’s».
En forbindelse mellom Colman og kirken i Kilclonfert (tidligere Cluain Fearta Mughaine) i grevskapet Offaly i Leinster indikeres av martyrologiene, som minnet Colman sønn av Eacha fra denne kirken den 3. september. Ifølge en note som var lagt til martyrologiet i Tallaght, forvandlet Colman vannet i sin kilde i Kilclonfert til vin ved tre anledninger, en gang for den hellige Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97), deretter for den hellige Fechin av Fore (Féichín) (d. 665) og en tredje gang for den hellige Ruadan av Lorrha (Ruadhán) (d. ca 584).
Colman av Templeshanbo har blitt blandet sammen med den hellige Colman av Kilmacduagh (ca 550-ca 632), men ifølge tradisjonen levde han noe senere. Noen mener likevel at de er identiske. Kilden Catholic Encyclopedia og dem som har kopiert den, skriver Templeshambo i stedet for Templeshanbo. Opplysningene ellers er sammenfallende, så vi antar det dreier seg om en trykkfeil. Ifølge Oxford Dictionary of British Place Names betyr Teampall Seanbhoth «kirken av de gamle hytter».
Roten til navnet Colmán er Colum, og fordi den høyt elskede Kolumbas irske navn var Colum Cille, ble navnet svært utbredt og fikk en hel rekke diminutiv- og kjæleformer, blant dem Colla (Coille), Comma (Coimme), Conna (Coinne), Canna (Cainne) og Camma (Caimme, Cumma), og alle disse kunne utvides ytterligere med bruk av prefikser som mo- og do- eller suffikser som -óg, -ín og -án. Dermed oppsto former som Mocholla eller Mochuille, Mochonna eller Dochonna, Mochoinne eller Dochoinne, Mochumma, Comán, Conán og Caimin.
Navnet Colman var trolig det mest populære døpenavnet i den tidlige irske Kirken. Det fortelles i biografien om den hellige Carthagus den Yngre at da en gruppe av hans munker en gang arbeidet ved en elv, ropte den som hadde ansvaret: «Colman, kom deg ut i vannet». Straks hoppet det tolv Colman-er ut i elven! Det er 96 helgener ved dette navn i martyrologiet i Donegal, 209 i The Book of Leinster og mange andre. Holweck lister opp 71, men flere av dem er åpenbart duplikater. Om de fleste kjennes ikke annet enn navnet. Vi har med 62 helgener ved dette navn. Den mest kjente hellige Colman er Colman av Lindisfarne.
Kilder: Ó Riain, CE, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. februar 2000