Den hellige Curig levde på 500-tallet i Wales. Han er berømt i Wales og nevnes gjentatte ganger av de walisiske skaldene. De kaller ham vanligvis Curig Lwyd (den salige), og noen ganger Curig Farchog (ridderen). De walisiske helgengenealogiene (slektstavlene) angir ikke hans stamtavle. Han skal ha kommet fra utlandet, gått i land i Aberystwyth og hvilt på en høyde i sognet Llangurig i Montgomeryshire, hvor han bestemte seg for å bygge en kirke. Den besto først av en beskjeden celle og et kapell, men senere ble den ombygd til en større kirke. Klippen på høyden hvor han først satt, kalles fortsatt Eisteddfa Gurig, hans sete.
Etter den normanniske okkupasjonen av Wales fjernet muligens erobrerne de innfødte helgenene som skytshelgen for kirkene og erstattet dem med helgener fra den romerske kalenderen. Curig måtte overalt vike for den hellige guttemartyren Cyriacus, som feires sammen med sin mor Julitta. Dette førte også til at legenden om Curig Lwyd ble blandet med detaljer om den unge martyren fra Tarsus. Han er sagt å ha vært biskop av Llanbadarn i Cardiganshire (nå Ceredigion), og i det grevskapet er flere kirker viet til hans ære. Det er imidlertid vanskelig å skjelne ham fra andre helgener med lignende navn.
Giraldus Cambrensis forteller at i hans tid var Curigs stav, dekket på alle sider med gull og sølv, bevart i kirken St. Harmon’s i Radnorshire, noen kilometer sørøst for Llangurig. Den hadde mirakuløse egenskaper og var spesielt effektiv i tilfeller av «kjertelsykdommer og struma», og at det ble betalt en penny for å få lagt staven på det rammede stedet. Staven hadde stort ry frem til reformasjonen, da den skal ha blitt kastet på bålet og ødelagt.
Den walisiske Curig Lwyd er trolig identisk med den bretonske Kirik, som i likhet med så mange keltiske helgener hadde to navn, Kirik og Guevroc (se den hellige Guevrock av Locquirec). Det fortelles at han var en elev av den hellige Illtud i Llantwit sammen med den hellige Tudwal. Ifølge hans bretonske legende, som gjengis av Albert le Grand og i legendariene i Léon og Folgoët, tok Tudwal med seg Kirik da han flyttet til Armorica. Vi kan muligens finne spor av hans rute fra Wales i to grunnleggelser, en i Devon og en i Cornwall.
Det heter at han døde i Landerneau på en 17. februar like før 550 og at hans munker brakte levningene til Locquirec og gravla dem der. Hans minnedag i Wales er 16. juni, som er minnedagen for Cyriacus og Julitta, mens han i Bretagne feires på dødsdagen 17. februar. Vi kan ikke være sikre på at den bretonske Kirik/Guevroc er identisk med den walisiske Curig, men det er svært trolig, ettersom den bretonske biografien lar ham komme til Armorica fra Wales.
Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (3), KIR, CSO, Patron Saints SQPN, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 26. oktober 2011