| Den hellige Guevrock av Locquirec (d. 585) |
Den hellige Guevrock (Guévroc, Guevroc, Guivrok, Gueroc, Guirec, Guyrech, Kirec, Kirech, Kirecq, Kirio, Keric, Kerric) ble født tidlig på 500-tallet i Britannia. Han var munk i klosteret til den hellige Tudwal av Tréguier (fr: Tugdual) (ca 528-ca 564), som ledet sin kommunitet med klokskap og i en human ånd. Alle munkene var glade over å leve under en så god og oppmerksom far. Tugdual hadde sin opplæring i den hellige Illtuds (Illtyd, Hildutus) klosterskole og var dermed formet i den gamle og strenge keltiske monastiske tradisjonen, som hadde produsert et stort antall hellige misjonærer.
Etter at de siste romerske soldatene ble trukket ut av Britannia i 407, ble det svært urolige tider i landet. I romernes kjølvann inviterte de britiske kongene saksiske leiesoldater til landet, men de benyttet anledningen til å erobre England, som ble befolket av de germanske stammene anglere, saksere og jyder (angelsaksere). Erobrerne var hedninger, og de keltiske kristne klarte ikke å omvende dem, så kristendommen forsvant nesten helt. De få romerske og keltiske kristne ble drevet inn i Wales og Skottland, og på 400-tallet var det bare en avsides og usikker liten gruppe igjen.
De hedenske okkupantenes hat mot de kristne var stort, og i den dårlig dokumenterte perioden fra 400- til 600-tallet var det mange kristne briter som flyktet fra det sørvestre Britannia og over kanalen. De dro til Armorica eller Aremorica (fr: Armorique), det gamle navnet på den delen av Gallia som inkluderer den nordvestlige spissen av Frankrike. De britiske emigrantene ga regionen sitt nåværende navn Bretagne (engelsk: Brittany; bretonsk: Breizh), opprinnelig Petite Bretagne («Lille Britannia») for å skjelne det fra Grande-Bretagne (Storbritannia).
En natt etter tidebønnene viste en engel seg for Tudwal og ga ham ordre om å forlate Britannia og dra til Bretagne. Det skal ha vært rundt 545. Tudwal var lydig mot Guds vilje og seilte over Kanalen. Han ble fulgt av sin hellige mor Pompea, sin hellige søster Sewa (fr: Sève), sin tallrike familie og ikke minst 72 munker, som insisterte på å følge ham. Mange av Tudwals disipler skulle bli kjent som helgener, blant dem var Guevrock, men også de hellige Ruellinus (Ruellin, Ruelin, Ruélin, Ruellan, Rivelen), Goneri (Gonnery), Loëvan (Laouénan, Louénan, Lavan) og Briarch (Briac). Disse lengtet i likhet med Tudwal etter å arbeide for Guds ære og for hjertenes omvendelse.
De gikk i land i den lille havnen Porz-Pabu i Ploumoguer nær Le Conquet i Léon, det nordvestligste av de ni historiske landskapene i Bretagne. Der fikk de land av Tudwals bror, som da var konge i Armorica, og der grunnla Tudwal et kloster i som fikk navnet Lanpabu (Lann-Pabu), i dag landsbyen Trébabu (bret: Trebabu) (29217) i Pays d'Iroise i departementet Finistère.
Tudwal satte Guevrock til å lede en grunnleggelse med tolv munker på et sted halvannen mil fra Tréguier som senere fikk navnet Loc-Kirec, nå den lille havnebyen Locquirec (29241).
Deretter bodde han i to år som eremitt i regionen Léon. Men hans hellighet lot seg ikke skjule, så den hellige biskop Paulus Aurelian av Léon (fr: Pol) (ca 480-ca 573) ba ham om å komme og hjelpe ham med å styre bispedømmet. Dette gikk han med på, men uten å endre sin asketiske livsførsel. Hans forkynnelse var rett som det var fulgt av mirakler. Etter at han hadde helbredet en jente som hadde fått et slags epileptisk anfall, ga hun ham i takknemlighet et hus, som Guevrock bygde om til et kapell til ære for Guds Mor. Dette er den fullstendig legendariske opprinnelsen til den berømte kirken Chapelle Notre-Dame du Kreisker i Saint-Pol-de-Léon – legendarisk fordi denne praktfulle kirken ble bygd først på 1300/1400-tallet. Det er mulig at et gammelt kapell lå på samme sted, men ingen arkeologiske funn tyder på det.
Guevrock døde i 585 (eller rundt 547?) nær Landerneau. Han ble gravlagt i klosteret Land-Guévroc, på stedet hvor dagens katolske sognekirke i Locquirec ligger. Både klosteret Loc-Kirec (Locquirec) og Guevrocks relikvier ble ødelagt av normannerne på 800-tallet. Hans minnedag er 17. februar, men 16. februar nevnes også.
En liten helligdom som ble bygd på 1100-tallet og kalles «St. Guevrocks oratorium» (L'Oratoire de Saint-Guirec) ligger i dag i bukten ved Ploumanac'h med et kapell på stranden innenfor. Ifølge den lokale tradisjonen gikk Guevrock i land på stranden i Ploumanac'h sammen med noen munker og slo seg ned ved i Traou-Perros, hvor de levde i et svært lite kloster underlagt det nærmeste klosteret, St. Jacut.
I flere århundrer har sjømannshustruer kommet som pilegrimer dit for å be om den helliges forbønn for deres menns sikkerhet. Unge kvinner kommer også for å be om Guevrocks bønner om at de snart må finne en ektemann. Tradisjonen med å klype nesen på helgenens statue sies å skulle oppmuntre Guevrock til å sørge for at den unge pilegrimen blir velsignet med bryllup innen ett år. Han påkalles også for å hjelpe barn som er sene til å lære å gå.
I kapellet Saint-Guirec i Ploumanac'h finnes til høyre for alteret en trestatue fra 1300-tallet som kommer fra oratoriet og nylig er restaurert. Hodet er erstattet flere ganger, og det nåværende er fra slutten av 1800-tallet. Til venstre for alteret er en annen statue av Guevrock som biskop, også denne av tre. I oratoriet står en statue av rosa granitt fra 1904 laget av billedhoggeren Y. Hernot fra Lannion. Den mangler hendene og dermed også staven.
Guevrock æres også i et kapell i Landouar (Nantouar) i Louannec, i Kerminichy i Pleumeur-Bodou og i et kapell i landsbyen Guirec i Ploubezre, hvor det er mulig han trakk seg tilbake for å leve sin siste tid. Han feires på dagen før Kristi Himmelfartsdag med en tradisjonell bretonsk pardon (en lang botsprosesjon) og messe, en skikk som ofte inneholdt spor fra gammel hedensk praksis.