| Statue av den hellige Pompée / Koupaia i kirken i Langoat |
Den hellige Pompea (Pompaea, Pompaïa; fr: Pompée; bret: Koupaia, Coupaia, Copaja) ble født rundt 485 i Bretagne (?). I noen kilder kalles hun også Alma (Pompea) av Domnonée eller til og med Almapompa. Hun var søster av fyrst Rigald (Rigual, Riwall, Riwal) av Domnonea (fr: Domnonée) (ca 500-20), som også kalles Rivallon Murmaczon. Han beseiret i år 513 den danske vikingen Korsolde på øya Callot ved Carantec.
Blant Pompeas sønner var den hellige Tudwal av Tréguier (fr: Tudgual, Tugual, Tudual [deformert til Tugdual], alias Pabu; eng: Theowald), som ble født rundt 528 i Wales, og en av hennes døtre var den hellige Sewa (fr: Sève; bret: Seo). En annen sønn skal ha vært den hellige Leonorius (Lunarius; fr: Léonore, Lunaire, Lormel, Lourmel) som noen kilder imidlertid sier at er en rent legendarisk skikkelse. I Tudwals biografi navngis ikke hans far, men de fleste kilder sier at Pompea var gift med (den hellige) kong Hoel I Mawr (den Store) av Armorica (Bretagne) (d. 544), sønn av kong Budic II av Bretagne, som ble kalt Emyr Llydaw («keiser av Bretagne») av waliserne. Han var gift med en søster av den engelske High king Arthur, som altså var kong Hoel I Mawrs onkel. Kongefamilien i Bretagne hadde blitt tvunget til å søke tilflukt i Wales, så Pompeas og Hoels barn ble født der.
Etter at de siste romerske soldatene ble trukket ut av Britannia i 407, ble det svært urolige tider i landet. I romernes kjølvann inviterte de britiske kongene saksiske leiesoldater til landet, men de benyttet anledningen til å erobre England, som ble befolket av de germanske stammene anglere, saksere og jyder (angelsaksere). Erobrerne var hedninger, og de keltiske kristne klarte ikke å omvende dem, så kristendommen forsvant nesten helt. De få romerske og keltiske kristne ble drevet inn i Wales og Skottland, og på 400-tallet var det bare en avsides og usikker liten gruppe igjen.
De hedenske okkupantenes hat mot de kristne var stort, og i den dårlig dokumenterte perioden fra 400- til 600-tallet var det mange kristne briter som flyktet fra det sørvestre Britannia og over kanalen. De dro til Armorica eller Aremorica (fr: Armorique), det gamle navnet på den delen av Gallia som inkluderer den nordvestlige spissen av Frankrike. De britiske emigrantene ga regionen sitt nåværende navn Bretagne (engelsk: Brittany; bretonsk: Breizh), opprinnelig Petite Bretagne («Lille Britannia») for å skjelne det fra Grande-Bretagne (Storbritannia).
En natt etter tidebønnene viste en engel seg for Tudwal og ga ham ordre om å forlate Britannia og dra til Armorica (Bretagne). Det skal ha vært rundt 545. Tudwal var lydig mot Guds vilje og seilte over Kanalen. Han ble fulgt av sin hellige mor Pompea, sin hellige søster Sewa, sin tallrike familie og ikke minst 72 munker, som insisterte på å følge ham. Mange av Tudwals disipler skulle bli kjent som helgener, blant dem var Briarch, men også de hellige Guevrock (Guévroc, Gueroc, Guirec, Kirec, Kirio, Keric, Kerric), Ruellinus (Ruellin, Ruelin, Ruélin, Ruellan, Rivelen), Goneri (Gonnery) og Loëvan (Laouénan, Louénan, Lavan). Disse lengtet i likhet med Tudwal etter å arbeide for Guds ære og for hjertenes omvendelse.
De gikk i land i den lille havnen Porz-Pabu i Ploumoguer nær Le Conquet i Léon, det nordvestligste av de ni historiske landskapene i Bretagne. Der fikk de land av Tudwals bror, som da var konge i Armorica, og der grunnla Tudwal et kloster i som fikk navnet Lanpabu (Lann-Pabu), i dag landsbyen Trébabu (bret: Trebabu) (29217) i Pays d'Iroise i departementet Finistère.
For sin søster Sewa grunnla Tudwal rundt 530 et kloster i kantonen Morlaix i departementet Finistère, nå kommunen Sainte-Sève (bret: Sant-Seo). Dette området fikk han av grev Deroc sammen med to andre områder: Trépompé (Trebompae), hvor hans mor Pompea hadde et kapell som nå er revet, og Tréoudal (Tregurdel), i dag en herregård i Saint-Martin-des-Champs. Eldre navn på Sainte-Sève er Santsegue (1000-t), Sentseguot (1128) og Saint Scevoy (1598).
Pompea etablerte et kapell i Land-Coat (Langoad, nå Langoat) nær Roche-Derien i kantonen Tréguier i departementet Côtes d'Armor. Land-Coat betyr bokstavelig «kirke av tre». Eldre navn på Langoat er Langoet (1330), men Langoat siden 1486. Pompea ble gravlagt i koret i kapellet. Dagens kirke Sainte-Pompée er fra 1768-78, og den erstattet en eldre kirke fra 1200-tallet. I kirken finnes Pompeas grav fra 1370, som ble restaurert i 1846, og der finnes avbildninger fra hennes historie. I kirken er det en statue av henne. Hennes minnedag er 30. november.