Den hellige Clarus (fr: Clair) ble født rundt 590 nær Vienne i Dauphiné i Gallia. Etter sin fars død ble han oppdratt i dyder og fromhet av sin mor, som var en svært gudfryktig kvinne. Hun overga ham til munkene i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) St. Ferreolus (Saint-Ferréol) for videre opplæring og oppdragelse, mens hun selv trakk seg tilbake til klosteret St. Blandina (Sainte-Blandine), hvor det primært befant seg enker.
Clarus trådte selv inn i klosteret som benediktinermunk. Han fikk snart et slikt ry for hellighet at han rundt 620 ble utnevnt av biskopen av Vienne til abbed i klosteret St. Marcellus (Saint-Marcel) i Vienne sør for Lyon i Dauphiné. Dette embetet innehadde han i førti år til sin død. Han var også åndelig veileder for kvinneklosteret St. Blandina, hvor hans egen søster og mor hadde blitt nonner. Han ga sine munker et perfekt eksempel på religiøst liv. Om ham blir det fortalt at hans bønner stanset en flom i elven Rhône.
Under sin siste sykdom forutsa han at klosteret ville bli ødelagt av sarasenerne (middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). Tre dager før sin død fikk han en åpenbaring av den hellige Blandina i følge med en himmelsk hærskare, og hun fortalte ham hans dødsdag. Han døde den 1. januar 660 i Vienne.
Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 9. desember 1903 (gruppen «Theobald av Vienne og hans 16 ledsagere») av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er 1. januar. Han blir fremfor alt æret i Frankrike, hvor mange kirker er oppkalt etter ham.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Index99, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. mai 2000