Den hellige Cynidr (Chenedre, Cinitr) levde på 500-tallet i Wales. I begge versjonene av Cognatio de Brychan oppgis St. Kenider de Glesbyri som sønn av Ceingair (Keyngair, Keingayr, Kehingayr, ellers Reingar), datter av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales, men hans fars navn nevnes ikke.
Vi får imidlertid en annen beretning om hans opphav i begynnelsen av et manuskript som inneholder den eldste versjonen. Det er et stort hull i et av pergamentene hvor Vitae Sanctorum, etc. er skrevet, men den manglende delen kan gjenskapes fra en kopi som ble laget før det ble skadet av Sir John Price fra Brecon. På slutten av det manuskriptet som inneholder den andre versjonen av Cognatio de Brychan (den domitianske). Denne angir Generatio Sancti Egweni, slektstavlen til den hellige Eigion, som kalles Egwen (Egwine), helgenen i Llanigon på den andre siden av Wye i øst, og sier at han og Cynidr, som kalles Keniderus av Glesburia, var sønner av de hellige Gwynllyw og Gwladys (Gunleuus og Gladusa) og brødre av den hellige Cadoc. Gwladys var datter av Brychan. Ifølge Cognatio de Brychan var Cynidr og Cadoc ikke brødre, men fettere.
Cynidr var en av de viktigste helgenene i det sørøstre Wales, men det er ikke bevart noen egen biografi om ham. Han grunnla en rekke kirker, hovedsakelig Brecknockshire, hvor det er flere kirker som opprinnelig var viet til ham. Men hans grunnleggelser har alle blitt omvigslet til Vår Frue, med unntak av en til St. Peter. Hans viktigste var Glasbury (Y Glas ar Ŵy, «kommuniteten ved Wye») i grevskapene Brecknock og Radnor, og det er der han ligger gravlagt. Bernard de Newmarch ga i 1088 dette beneficiet til klosteret St. Peter i Gloucester, og derfra fikk kirken sin andre dedikasjon til St. Peter. Hans vaker ble inntil nylig feiret på St. Peters dag. Cynidrs hellige kilde, Ffynnon Gynidr, ligger overfor Glasbury. Et viktig dokument om Glasbury, kanskje fra 1100-tallet, er bevart i et manuskript fra 1400-tallet, Douai MS 322.
I grevskapet Brecknock lå Llangynidr (også kalt Eglwys Iail og Eglwys Fair a Chynidr) ved elven Usk like nedenfor der hvor den løper sammen med Crawnon, Aberyskir (kalt Plwyf Mair a Chynidr) og Llanywern (under Llanfihangel Talyllyn) også opprinnelig viet til ham. Sognet Cantref (kirken nå viet til Jomfru Maria) kalles parochia S’ti Kenedri de Kantreff i et dokument datert 1514. Kenderchurch (nå viet til Jomfru Maria) i Archenfield i Herefordshire kalles i The Book of Llan Dâv Lanncinitir (Lann Cinitr), og i Taxatio av 1291 Eccl’ia Sci. Kenedr. Den må ikke forveksles med Kentchurch.
Cynidr hadde en eneboercelle på en øy i elven Wye ved Winforton i Herefordshire. Kirken i Winforton, nå viet til den hellige Mikael erkeengelen, var trolig opprinnelig viet til Cynidr. Han nevnes i Cadocs biografi som medlem av en deputasjon til kong Arthur sammen med de hellige Teilo, David, Dochu (eller Cyngar) og Maidoc.
En viss Ligessauc eller Llyngesog med tilnavnet Longhand hadde drept tre av Arthurs leietakere og deretter flyktet for tilflukt og asyl hos Cadoc, hvor han ble i skjul i syv år, før Arthur oppdaget hvor han var. Da ga den rasende kongen Cadoc ordre om å overgi rømlingen slik at han kunne få sin straff.
Nå var det slik at en «helgen» (munk) ikke hadde rett til å innvilge asyl på ubestemt tid. Egentlig var asylretten begrenset til et begrenset antall dager, og det var hans plikt i løpet av disse dagene å komme overens med forfølgeren og betale mulkten for den forbrytelsen som var begått. Hvis han ikke gjorde dette, måtte han utlevere flyktningen. Cadoc hadde utvilsomt handlet på en fordekt måte i denne saken, og kongen var naturligvis og med rette opprørt. Helgenen skjønte at han hadde kommet opp i trøbbel, og han var sikker på at han ville komme i vanry hvis han ikke nå sikret Ligessaucs sikkerhet, så han sendte sine mest betrodde disipler for å glatte over hos kong Arthur.
De dro til kongen, som da holdt en gorsedd eller forsamling ved Usk, men de våget ikke å stille seg under hans makt, så de krysset ikke elven, men gjennomførte forhandslingene ved å rope over den. Til slutt ble det enighet om at Cadoc skulle betale kongen hundre kyr som mulkt for de mennene som var blitt drept. Cadoc hadde tilbudt tre kyr per mann, altså ni i alt, men Arthur hadde avvist tilbudet med forakt.
Kong Arthurs ultimatum ble motvillig akseptert, og da Cadoc sendte det foreskrevne antallet kyr, hadde han samlet sammen de magreste og eldste han kunne finne. Kongen nektet kategorisk å motta dem, så de måtte returneres, og kyr av en bedre kvalitet måtte sendes.
Neste punkt for disputt var hvordan de skulle leveres? Spørsmålet ble overlatt til dommere, som avgjorde at kveget skulle drives halvveis over vadestedet av Cadocs menn, og der skulle de mottas av kongens menn. I henhold til denne avgjørelsen sendte Arthur sin forvalter Cai ut i gjørmen i elven Usk sammen med det avtalte antall menn. Men de kom tilbake, innsmurt i gjørme, mens de rullet foran seg bunter av rødbrune bregner i stedet for kyr.
Forbløffet over dette miraklet ga kongen etter og tillot at Cadocs asylrett skulle strekke seg over syv år, syv måneder og syv dager. Det er lett å se at Cadocs biograf ikke kunne la sin helt komme dårlig ut fra en kjøpslåing, og han fant opp miraklet for å forkle en noe smålig transaksjon. Cadoc fikk en stor bot, noe han fortjente, for han hadde opptrådt uærlig. Han betalte den enorme boten han ble pålagt, motvillig, men fullt ut, og deretter innvilget Arthur ham sjenerøst den utvidete asylretten, dersom da ikke også dette er et påfunn fra hagiografen fra Llancarfan.
Cadoc var med sikkerhet i Cornwall, og det er svært trolig at han tok sin fetter Cynidr med seg, og Cynidr ville slett ikke være motvillig til å besøke sine utallige slektninger som hadde slått seg ned på de vindfulle høydedragene i det nordlige Cornwall.
Cynidrs minnedag er 8. desember i walisiske kalendere. I en kalender står den dagen Sti. Kenedri, Ep., og i kalenderen i forordet til Sir John Prices Welsh Prymer av 1546 står Gwyl Fair a Chynidr. Den står også i Prymers av 1618 og 1633. Rees tar feil i sin slutning at hans minnedag er den for Bebudelsen. Nicolas Roscarrock angir hans dag til 9. desember, «St. Keneder av Glasbery eller Glasberry, sønn av Reinwyr eller Riengwar». Han siterer den hellige Nectans biografi og sier at St. Eneder var en av Brychans barn og «har en kirke i Cornwall». Festen der ble holdt på første onsdag i mars. I sin kalender sier han i fasten, men det var utvilsomt en glipp. Festen holdes nå på siste torsdag i april. Cynidr er skytshelgen for Glasbury.
Kilder: Baring-Gould (4), ODNB, yba.llgc.org.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. november 2011