I den skriftlige tradisjonen er han oppført blant disiplene av den hellige Beuno. A. W. Wade-Evans mener i Vitae Sanctorum Britanniae et Genealogiae (1944) at han skulle identifiseres med den Kentinlau som fulgte den hellige Cadfan fra Bretagne til Ceredigion i Wales.
Cynllos dedikasjoner forbinder ham med North Radnorshire og Cardiganshire (nå Ceredigion). I førstnevnte grevskap er Nantmel, Llangynllo og Llanbister viet til ham. Nær sistnevnte kirke er en berømt kilde kalt Pistyll Cynllo. Kirken i Rhayader, nå viet til den hellige Klemens, synes også opprinnelig å ha vært viet til ham. I Cardiganshire er det to kirker under hans forbønn, Llangynllo og Llangoedmor. I topografien i førstnevnte sogn har vi Afon, Cwm, Allt, og Chwarel Cynllo. I sistnevnte sogn finnes flere minner om ham, spesielt nær Treforgan. Der er hans hellige kilde, Ffynnon Gynllo, som tidligere ble tilskrevet store helbredende egenskaper, spesielt mot reumatiske lidelser. Der er også hans hule, hvor tradisjonen sier at han pleide å be, også Cerwyni Cynllo, hans bryggestamp, som var huler vasket ut i den steinete elvebunnen og Ol traed march Cynllo, avtrykket av hans hests hover i steinen. Ol gliniau Cynllo, merkene etter hans knær når han knelte, finnes i en klippe nær gården Felin Gynllo, som ligger like utenfor Llangoedmor i Ceredigion.. Det finnes også en omfattende befestning i sognet kalt Cynllo Faes, i tillegg til en gård, Melin Cynllo.
Hans minnedag er 17. juli, som nevnes i kalenderne i et manuskript fra 1400-tallet, i Iolo-manuskriptene, The Prymers av 1618 og 1633, Allwydd Paradwys og av Nicolas Roscarrock. Den 16. angis i en rekke walisiske almanakker fra 1700-tallet, og den 14. i Sir John Prys’ Prymer av 1546. Et manuskript fra sent 1500-tall oppgir en «Gwyl Ginllo» den 8. august. Vakene i Llangoedmor ble holdt nær Meini Cyfrifol. I et dikt med tittelen Elphin’s Consolation, tilskrevet Taliessin, men i virkeligheten fra senmiddelalderen, opptrer linjen «Cynllos bønn skal ikke være forgjeves» (Ni bydd coeg gweddi Cynllo). Den refererer utvilsomt til denne helgenen.
Kilder: Benedictines, Bunson, Baring-Gould (4), KIR, CSO, santiebeati.it, en.wikipedia.org, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. oktober 2011