Den hellige Dalmatius (Dalmatus) ble født en gang på 300-tallet i Konstantinopel. Han var offiser under keiser Theodosios den Store (379-95), men under innflytelse fra den hellige munken Isak (Isaacius) (d. ca 410) som kom fra Østen til Konstantinopel, pensjonerte han seg fra hæren. Han fikk sin hustrus aksept for sin endring av livsstil, og sammen med en av sine sønner, den hellige Faustus, trådte han i 383 inn i klosteret til sin åndelige far Isak. Isak hadde prøvd å gjenoppta sitt liv som eneboer i en beskjeden celle utenfor byporten, men disipler strømmet til og nektet å forlate ham. Dette var grunnen til at han i 381/82 grunnla og ble abbed for et stort munkekloster i Konstantinopel.
Dalmatius tilbrakte det meste av livet i ensomhet og med studier. En gang under Den store fasten inntok Dalmatius ikke noe mat i førti dager, og da han senere hadde gjenvunnet sin styrke, ble han benådet med en guddommelig visjon. Etter Isaks død rundt 410 ble han valgt til klosterets nye abbed. Klosteret ble oppkalt etter ham og kalles Det dalmatiske kloster. Dette var det første ortodokse klosteret i Konstantinopel, og Isak er da også primært kjent som dets grunnlegger.
Dalmatius hadde vært i klosteret i 48 år da han i 431 forlot sin klausur, fulgt av sin kommunitet, for å intervenere på konsilet i Efesos, hvor han spilte en aktiv rolle i å forsvare de katolske biskopene mot nestorianernes intriger og villfarelser. Nestorius (ca 381-ca 451) var da erkebiskop av Konstantinopel. Dalmatius bidro sterkt til at den katolske ortodoksi seiret og Maria ble definert som Theotókos, «Guds mor« (egentlig «Gud-føderske»). Dalmatius ble kjent som «advokat for konsilet i Efesos», og som takk for hans innsats der utnevnte keiseren ham til arkimandritt, det vil si bestyrer for alle klostrene i Konstantinopel.
Han døde fredelig rundt 440 i Konstantinopel og skal da ha vært nitti år gammel. Han ble gravlagt med store æresbevisninger. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 3. august. Han ble æret høyt i Konstantinopel og feires sammen med sønnen Faustus, som skal ha overtatt som abbed etter farens død. Det er mulig at historien om at Faustus var hans sønn, er av en senere opprinnelse, og hans navn står ikke i Martyrologium Romanum.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, holytrinityorthodox.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. august 2013