Den hellige Isak av Konstantinopel (d. ~410)

Keiseren behandlet forståelig nok disse profetiene med forakt. En gang da Isak grep bisselet til hans hest, ga han ordre om at Isak skulle drepes ved å kastes i en sump. Isak slapp unna, gjentok sin profeti og ble fengslet. Keiser Valens dro ut mot visigoterne («vestgoterne»), som på den tiden hadde krysset Donau. Valens ble drept av goterne i slaget ved Hadrianopel (Edirne) i 378, brent levende i sitt telt eller i en låve, hvor han hadde blitt brakt etter å ha blitt såret. Etter Valens’ død ble Isak satt fri av hans etterfølger Theodosios I den store (379-95), som æret ham som en hellig mann. Theodosios forbød arianismen og åpnet kirkene for nikensk tilbedelse.

Isak prøvde å gjenoppta sitt liv som eneboer i en beskjeden celle utenfor byporten, men disipler strømmet til og nektet å forlate ham. Dette var grunnen til at han i 381/82 grunnla og ble abbed for et stort munkekloster i Konstantinopel, som ble oppkalt etter hans hellige disippel og etterfølger Dalmatius (Dalmatios) og kalles Det dalmatiske kloster. Dalmatius hadde vært offiser i den keiserlige hæren, men trådte inn i Isaks kloster sammen med sin sønn Faustus.Dette var det første ortodokse klosteret i Konstantinopel, og Isak er da også primært kjent som dets grunnlegger. Isak deltok på Det andre økumeniske konsil i Konstantinopel i 381. Det oppsto snart flere klostre ut fra Isaks kloster, og på begynnelsen av 400-tallet skal det allerede ha vært hundre munker som betraktet Isak som sitt overhode.

Det er ulike meninger om når han døde. Den vanligste oppfatningen er at han døde rundt 410, men noen foretrekker 30. mai 383, som tidligere ble avvist. 396 nevnes også, og det samme gjør 424/25. Dalmatius overtok som ny abbed, og etter ham overtok sønnen Faustus. Isaks minnedag er 30. mai, men 27. mars nevnes også. Hans minnedager hos de ortodokse er 22. mars, 27. mars, 30. mai og fremfor alt 3. august, da han minnes sammen med Dalmatius og Faustus, de tre første abbedene i klosteret. Armenerne minnes Isak den 30. mai.

Dersom den tradisjonelle dødsdatoen er korrekt, rakk den gamle asketen uheldigvis å ta parti mot den hellige erkebiskop Johannes Krysostomos av Konstantinopel (398-404; d. 407) (Konstantinopel ble ikke patriarksete før i 451). Da erkebiskopen ble forvist den 20. juni 404, trakk Isak seg tilbake til sitt kloster og var klok nok til ikke å blande seg inn i kirkelig og verdslig politikk.