Den salige Daniel van Campenhout ble født på slutten av 1400-tallet i Ossel i provinsen Vlaams-Brabant i Flandern i dagens Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Grimbergen i Flandern.
Der ville abbed van Wayenberge (1505-1540) følge forskriftene i de nye ordensstatuttene fra 1505, men han fant ikke tilstrekkelig mange kanniker til det og ba derfor medbrødrene i den saksiske ordensprovinsen om hjelp. I denne fornyelsen av ordensdisiplinen ble han støttet av en mann som fremhevet seg med sine talenter, nemlig Daniel Van Campenhout, som han utnevnte til prior og novisemester. Dette prosjektet hadde en slik suksess at kommuniteten i løpet av kort tid bare besto av begeistrede ordensmenn.
Daniel var en Guds mann som elsket tausheten, pleide det indre liv og tuktet sitt legeme gjennom hard bot. Hans samtidige forteller at de flere ganger så ham i ekstase under messefeiringen, assistert av to himmelske vesener. Hans omgang var ikke av denne verden, og han skal ha hatt nære forbindelser med englene. Stadig falt han i religiøse ekstaser og hadde åpenbaringer.
Daniel døde en hellig død den 11. september 1532 og ble straks ansett som hellig. Den salige abbed Kristoffer Outers (1613-46) satte opp over hans grav i klostergangen et bilde som viser Daniel feire messe med to engler hos seg. I tillegg er han representert på medaljongene som smykker korstolene i klosterkirken, hvor ordenens hellige fremstilles. Han feires som salg av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 11. september.