En «David» nevnes i visse manuskripter til tre filosofiske verker som deres forfatter: En serie introduksjonsforelesninger om filosofi (Prolegomena philosophiae), en kommentar til Porfyrios’ Isagoge (en introduksjon til logikk og filosofi), og en kommentar til Aristoteles’ (384-22 f.Kr) Katēgoriai («kategorier»), som i våre dager tilskrives en Elias. Forfatteren til disse tekstene refererer fire ganger til Olympiodorus og kan ha vært hans elev. Olympiodorus, som var hedning, hadde lærestolen i filosofi i Alexandria som en etterfølger til Ammonius og Eutocius i godt over tretti år, fra rundt 530 til rundt 565. Dette er de eneste brokkene av bevis som gir oss muligheten til å gi et grovt estimat for en datering av tekstene.
På basis av indre bevis i disse verkene blir denne «David» vanligvis regnet å være en kristen nyplatonsk filosof og kommentator som trolig arbeidet i Alexandria på midten av eller i andre halvdel av 500-tallet, eller kanskje til og med senere. Denne «David» blir også vanligvis identifisert med David Anhaght, en viktig skikkelse i den tidlige historien til armensk filosofi, men biografiske identifikasjoner av dette slaget er ekstremt usikre.
Detaljerte biografiske opplysninger finnes i den middelalderske armenske overleveringen, men på grunn av dens legendariske trekk er den for en stor del ikke troverdig. Ifølge denne tradisjonen stammet David fra landsbyen Nergin i regionen Taron (Tarawn), i dag provinsen Muş i Tyrkia. Det heter at han var en elev av den armenske lærde Mesrop (Maštoc'), oppfinneren av det armenske alfabetet. Men det er kronologisk umulig for nyplatonikeren, ettersom Mesop døde allerede i 440. Videre fortelles det at David studerte i Aten og Konstantinopel, hvor han i diskusjoner hadde en slik suksess at han fikk tilnavnet «den uovervinnelige». Disse angivelige studiestedene kan ikke ha vørt nyplatonikeren Davids, for den nyplatonske filosofskolen i Aten eksisterte ikke lenger på Davids tid, og om eksistensen av en filosofisk skole i Konstantinopel på 500-tallet, er ingenting kjent i de antikke kildene. Senere skal David i høy alder ha vendt tilbake til hjemlandet, for der å utbre sin viten. Videre blir det hevdet at han til lutt ble viet til biskop. I teologien skal han ha profilert seg som monofysittisk motstander av konsilet i Kalkedon i 451, som ble avvist i Armenia.
I Armenia ble Davids skrifter betydelige lærebøker i middelalderen. Der blir han tradisjonelt regnet blant de mest betydningsfulle personlighetene i den nasjonale kulturhistorien og tilsvarende æret. I senmiddelalderen intensiverte verdsettelsen av hans skrifter seg, og armenske lærde skrev kommentarer til hans verker. I den perioden da Armenia var en del av Sovjetunionen, priste man «hans humanisme, hans sekulære mentalitet, hans dype tro på vitenskapens makt og en hel rekke materialistiske teser». I 1980 feiret Den armenske sosialistiske Sovjetrepublikken 1500-årsjubileet for hans fødsel ved å gå ut fra et fiktivt og vilkårlig fødeår.
Daniel anerkjennes av den armenske apostoliske kirke som en av De hellige oversettere. Den armenske kirken feirer festen for «De hellige oversettere» på andre lørdag i oktober, i år den 12. oktober 2013 (varierer mellom 8. og 13. oktober). Foruten Mesrop og Isak og deres disipler minnes også andre oversettere som fortsatte arbeidet, nemlig de hellige Eliseus (Yeghishe) (410-75), poeten Moses av Khoren (ca 410-ca 497) og filosofen David Anhaght, samt to som senere fortsatte deres hellige arbeid og misjon, nemlig de hellige Gregor av Narek (951-1003) og katolikos Nerses IV den nådige av Kla (1102-73). Gjennom feiringen av denne festen gir Den armensk-apostoliske kirken sin respektfulle hyllest til deres strålende minne. Kirker viet til De hellige oversettere er etablert i Armenia og i ulike kommuniteter i diasporaen i USA, Iran og andre steder.
Kilder: en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, plato.stanford.edu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. september 2013