Den hellige Decuman av Wales (d. 706)

Han kom i land ved Dunster i det nordlige Somersetshire (nå Somerset) i England og slo seg ned som eremitt i nærliggende Watchet, hvor han levde av produktene fra sin ku. I Watchet var han både hyrde og lege for de lokale innbyggerne. Han synes å ha reist rundt i West Country, for det var en gang et kapell viet til ham i Degibma i Wendron (Cerniw), men når han grunnla det nå tapte kapellet i Llanfihangel Cwm Du i Brycheiniog (Brecknockshire), er ukjent.

Biografien fra 1400-tallet i Nova Legenda Angliae (1516) sier at han møtte en helt uprovosert død da en hedensk morder halshogde ham mens han var i bønn. Legenden forteller at hodet ble skilt fra kroppen av «en viss mann mer giftig enn en hoggorm, mer farlig enn en slange». Han brukte en spade (cum quadam vanga). Etter dette bar Decuman sitt avhogde hode til en nærliggende kilde, i likhet med de hellige Dionysius av Paris, Nectan av Hartland og andre såkalte Kefalofori «hode-bærere»). Noen versjoner sier at han etter å ha vasket hodet, satte det på seg igjen, og lokalbefolkningen hjalp ham med å bygge en kirke.

Han skal ha blitt drept en 27. august, tradisjonelt i 706, selv om dette virker noe sent, og deretter ble han æret som martyr. Decumans kilde der var gjenstand for of venerasjon godt inn på 1500-tallet. I dag kan den kilden med rent vann som var viet til ham, fortsatt finnes nær kirken i Watchet i Somerset. Den middelalderske sognekirken i Watchet er viet til St Decuman.

Den vanligste dagen for hans minnedag er 27. august, men Norwich feiret ham den 30. august, og det samme gjør historikeren Nicholas Roscarrock fra Cornwall, som i 1590 skrev The Lives of the Cornish Saints, hvor han gjorde mye bruk av informasjon fra tidligere manuskripter. Hovedkilden til Decumans liv er Vita sancti Decumani av John av Tynemouth (1300-t) som finnes i Nova Legenda Angliae av John Capgrave OSA (1393-1464), trykt på nytt i bollandistenes Acta Sanctorum for august. Den er bare en sammenfatning av en biografi som nå er gått tapt.

Decuman er skytshelgen for Watchet og St Decumans i Somerset. St Decumans var et sogn i hundred (en underdeling av et grevskap) Williton and Freemanors. Dette sognet inkluderte Watchet, Williton og mange landsbyer. Det ble delt i de sivile sognene Watchet og Williton i 1904. Han assosieres også med flere andre steder i det sørlige Wales og også med Digibma nær Helstone i Cornwall. Hans navn har blitt til St Decombe i Somersetshire, hvor kirken og sognet St Decombe’s, en mil fra Dunster.

Hans kult var godt etablert i Wells og Muchelney, mens dedikasjoner til ham i Cornwall, Wales og Somerset skyldes mer sannsynlig hans disipler enn hans egne reiseruter. Decuman var også æret under navnene Degumen eller Tenen i grevskapet Wexford i Irland med tre kirker viet til ham i townlands Ballyconnick, Killag og Killiane Little. Alle tre er nå i ruiner.

I kunsten avbildes Decuman som en eremitt som holder et prosesjonskors. En biografi fra 1100-tallet identifiserer Decuman som den hellige Congar av Congresbury (Docco) (ca 470-520).