Visste du at 6. desember, Den hellige Nikolas’ minnedag, opprinnelig var den store «gavedagen» i mange land? Det var først etter reformasjonen at den ble flyttet til julaften. Gavegivingen er ment som en etterligning av Nikolas’ gavmildhet, og man kan til og med si at gavene blir gitt på vegne av ham.
Den hellige Nikolas av Myra, også kalt Nikolas undergjøreren, er opphavet til figuren vi i dag kjenner som julenissen. Ordet «nisse» er nemlig en variant av Nils, som er den nordiske formen av Nikolas. Det finnes andre helgener som heter Nikolas, men ingen av dem er «Jule-Nils» eller julenisse på samme måte som han. I Nederland kalles han Sinterklaas, som ble til Santa Claus på engelsk. Den røde bispekåpen og en rød bispelue med hvit kant ble etter hvert til nissedrakt og nisselue. Derfor kan man med rette si at julenissen finnes.
Da legenden om St. Nikolas kom til forskjellige land, ble den også blandet med litt ulike folkloretradisjoner. I Norge blandet man inn troen på vetter (overnaturlige vesener) som bodde på bondegårder og passet på dem, slik at vi endte opp med forestillingen om fjøsnisser. En versjon av legenden ble spredt i USA av nederlandske innvandrere og diktet «A Visit from St. Nicholas» (1823), men det var først på 1930-tallet at Coca-Cola Company lanserte bildet av den runde og rødkledde mannen som forbindes så sterkt med julenissen i dag.
St. Nikolas’ liv og virke
Nikolas ble født mot slutten av det tredje århundre, rundt år 270 (tradisjonen sier 15. mars), i havnebyen Patara i Lykia. Det er en region på sørkysten av det som i dag er Tyrkia. Han vokste opp i en kristen familie, og det sies at han var svært from allerede som spedbarn. For eksempel ville han ikke bli ammet mer enn én gang om kvelden på onsdager og fredager, i tråd med Kirkens gjeldende regler for fastedager.
Da han var nitten år gammel ble Nikolas ordinert til prest av sin onkel, som var biskop og også het Nikolas. Den samme onkelen utnevnte ham til abbed i et kloster. Etter foreldrenes død arvet Nikolas en stor formue, som han valgte å dele ut til de fattige i stillhet for at ingen skulle vite om det. Dette var et tidlig eksempel på den ydmyke sjenerøsiteten og gavmildheten som Nikolas viste gjennom hele sitt liv, og som kristne er kalt til å etterligne: «Gud elsker en glad giver» (2 Kor 9,7).
Da han kom tilbake til Lykia etter en fire år lang valfart til Det hellige land, ble Nikolas valgt til biskop av Myra i år 300. Under valfarten skal Nikolas ha bodd i den lille byen Beit Jala på Vestbredden, som han er skytshelgen for og hvor han stadig feires i den gresk-ortodokse St. Nikolas-kirken. Myra, som i dag er den tyrkiske byen Demre, blir nevnt i Apostlenes gjerninger. Det var der apostelen Paulus gikk ombord i skipet som til slutt forliste ved Malta.
«Så satte vi over havstykket utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia. Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han lot oss gå om bord i det.»
— Apostlenes gjerninger 27,5–6
Tidlig på 300-tallet var Romerriket preget av kristenforfølgelser under keiserne Diokletian og Maximian. Det sies at Nikolas ble fengslet og torturert i rundt fem år som en del av disse forfølgelsene. I så fall må han ha blitt løslatt under keiser Konstantin, som gjorde det lovlig å være kristen med Milanoediktet i år 313. Sånn sett kan Nikolas være et forbilde og en hjelp for alle som blir forfulgt for sin tro eller sitter i fengsel av urettmessige grunner.
Senere skal Nikolas ha deltatt på kirkemøtet i Nikea i år 325 og argumentert heftig mot det arianske kjetteri, som benektet at Jesus er «av samme vesen» som Faderen. Han skal til og med ha fiket til heresiarken (erkekjetteren) Arius i ansiktet. Da ble han fratatt mitraen og palliet (biskopens ullstola) og satt i en fangecelle, der Jesus og Maria viste seg for ham. De befridde ham og ga ham tegnene på bispeverdigheten tilbake. Dette fikk de andre biskopene til å innse at Nikolas hadde handlet for å forsvare troen.
Nikolas døde en fredelig død 6. desember i eller rundt år 343, etter å ha utført mange underverk. Allerede på 400-tallet ble det reist en kirke over graven hans i Myra, og han ble en av de mest populære helgenene i Europa. I år 1087 ble relikviene hans overført (translatert) til byen Bari i det sørøstlige Italia, hvor de fremdeles ligger i krypten til St. Nikolas-basilikaen. De skiller ut en velduftende væske som hvert år samles i flasker på translasjonsfesten 9. mai, og som sies å ha helbredende egenskaper.
Hvordan feirer man?
Minnedagen for Den hellige Nikolas, også kalt nilsmesse i Norge, feires i mange land ved at man gir små førjulsgaver til barna. Gavene kan være søtsaker, for eksempel sjokolademynter og sukkerstenger formet som en bispestav. Man kan også gi appelsiner eller klementiner. Disse gavene blir lagt i sko eller strømper, som av den grunn må gjøres klare kvelden før, og blir oppdaget om morgenen. Noen steder var 6. desember opprinnelig den store gavedagen, og det var først etter reformasjonen at den ble flyttet til julaften.
Gavegivingen er ment som en etterligning av Nikolas’ gavmildhet, og man kan si at gavene blir gitt på vegne av ham. Nikolas skal ha gitt sekker med gullmynter (eller gullkuler) til en fattig familie i Patara for å unngå at de måtte selge bort de ugifte døtrene sine. Han ville at æren for gavene skulle gå til Gud alene, så han kastet dem inn gjennom vinduet eller ned skorsteinen. Dermed landet gavene i sko eller strømper som var stilt eller hengt opp til tørk foran peisen. Det er lett å se at dette har inspirert fortellinger om julenissen.
En uvanlig juletradisjon stammer visstnok fra Tyskland og er inspirert av en legende om Nikolas. Det var tre unge gutter som tok inn på et herberge og ble myrdet av vertskapet. Så ble de partert og gjemt i en syltetønne med saltlake eller eddik. Nikolas gikk inn på herberget forkledd som en tigger, og gjorde de tre guttene levende igjen. For å minnes dette vil noen gjemme en glasspynt i form av en sylteagurk på juletreet sitt. Den som finner sylteagurken først, får kanskje en ekstra liten gave.
«Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.»
Tradisjoner som disse kan gi glede til både voksne og barn, som Nikolas var kjent for å gjøre. En annen måte å «feire» ham på eller gi ære til hans navn, er å vise gavmildhet mot de fattige. Kanskje man ikke skal gi gaver bare til dem som allerede har nok i julen, men også gi noe til dem som virkelig trenger det. En lang rekke anonyme gaver til de fattige ble tilskrevet Nikolas, både under og etter hans levetid på jorden. Etterhvert begynte også andre folk å gi gaver til de fattige og skrive at de var fra St. Nikolas. Dette ble nok ansett som spesielt passende på minnedagen hans, 6. desember.
Forslag til bønner
Ukjent opphav
Å, gode sankt Nikolas,
du som bringer glede til barna,
legg i mitt hjerte barndommens ånd
som evangeliet taler om,
og lær meg å så glede rundt meg.
Du, hvis fest forbereder oss til julen,
åpne min tro for mysteriet
om Gud som ble menneske.
Du, gode biskop og hyrde,
hjelp meg å finne min plass i Kirken
og inspirer Kirken til å være trofast mot evangeliet.
Å, gode sankt Nikolas,
vern for barn, sjøfolk og de hjelpeløse,
våk over alle som ber til Jesus,
din Herre og deres,
og også over dem jeg ydmykt overlater til deg i dag.
Led oss alle i ærbødighet til det hellige barnet i Betlehem,
hvor sann glede og fred finnes.
Amen.
Fra en tidebønnbok på 1500-tallet
Ant: Nikolas, Guds venn, som ble smykket med biskopens mitra, viste kjærlighet mot alle.
V: Be for oss, salige Nikolas.
R: At vi må bli verdige til Kristi løfter.
La oss be:
Gud, du som prydet den salige biskop Nikolas med utallige underverk, gi oss, vi ber deg, at vi ved hans fortjenester og bønner må bli fridd fra helvetes ild. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
Amen.
Fakta om St. Nikolas
Minnedag: 6. desember.
Skytshelgen for blant annet sjøfolk, handelsmenn, angrende tyver, fattige, barn, ugifte jenter, ølbryggere, Russland, Hellas og studenter i flere byer i Europa.
Har mange navneformer: Nikolas, Nikolaus, Nicholas, Nicolas, Nicolaus, Niklas, Niklaas, Klaus, Claus, Klaas, Klaes, Claes.