Den hellige Deogratias av Kartago (d. 457)

Den hellige Deogratias («Gud være lovet») levde på 400-tallet i Nord-Afrika og var prest i Kartago, nær det moderne Tunis i Tunisia. I 439 erobret de arianske vandalene under kong Geiserik (428-77) Kartago og kastet ut biskopen, den hellige Quodvultdeus. Biskopen ble satt på en lekk holk sammen med det meste av sitt presteskap, men den kom seg på en eller annen måte trygt til Napoli i Italia. I fjorten år var byen uten overhyrde. Da tillot kong Geiserik etter en anmodning fra den romerske keiseren Valentinian III at det ble vigslet en ny biskop, og folket valgte i 453 presten Deogratias til sin nye biskop.

Den nye biskopens eksempel og lære styrket troen hos folket, og han ble også respektert av arianerne og hedningene. I 455 erobret Geiserik Roma og tok hundrevis av fanger, og disse motløse fangene tok Geiserik med seg tilbake til Afrika, hvor hele kristne familier ble splittet opp og tvunget til å arbeide som slaver for vandalene og maurerne. Deogratias bestemte seg for å frigi slavene. Den eneste mulige måten var å kjøpe dem fri. For dette formålet solgte biskopen alt han kunne, inkludert det rike gull- og sølvtøyet i kirken og mange kostbare utsmykninger.

Han klarte å kjøpe fri så mange familier at det ikke var nok rom i Kartago til å huse dem. Uforknytt ga biskop Deogratias dem rom inne i kirkene, og to av de største ble fylt av senger. Hver dag så han til at de fikk tilstrekkelig med mat inntil de igjen kunne klare seg selv. Selv om han var utslitt av høy alder, besøkte han hver dag de syke for å trøste dem. Mange arianere motsatte seg biskopens nestekjærlige arbeid, og flere gjorde mislykkede forsøk på å drepe ham.

Men det ser ut til at hans enorme arbeid slet ham ut, for etter bare tre år som biskop døde han i 457. Noen hevder feilaktig at han ble drept av arianske kjettere. De fangene han hadde kjøpt fri, sørget dypt over ham, og han ble æret så høyt av sin flokk at de ville ha revet hans legeme i filler for å sikre seg relikvier. Han ble berget fra denne skjebnen ved å bli gravlagt i hemmelighet mens de offentlige bønnene ble sunget.

Hans minnedag er 5. januar i det nye romerske martyrologiet, som også er datoen i den gamle kalenderen i Kartago, mens han tidligere sto under 22. mars i Martyrologium Romanum og 3. mars også er nevnt. Hovedkilden for hans historie er Historia persecutionis Africanae Provinciae, temporibus Geiserici et Hunirici regum Wandalorum av biskop Viktor av Vita.