Den hellige Derfel (Derfyl, Derfael; eng: Turville; lat: Terbillius), ofte kalt Gadarn, Cadarn eller Gdarn (=mektig), ble født rundt 566 i Wales. Han skal ha vært sønn av kong Hoel II Fychan (den lille) og sønnesønn av Hoel I Mawr (den store). Middelaldersk walisisk tradisjon ville ha det til at han var i slekt med Hywel, en legendarisk britisk konge av Bretagne. I en sen versjon av den genealogiske traktaten Bonedd y Saint sies han å ha vært en sønn av Hywel Mawr ap Emyr Llydaw og Alma Pompeia. Walisisk tradisjon gjør ham også til en bror av de hellige Tudwal av Tréguier (ca 528-ca 564) og Arthfael (også angivelige sønner av Hywel), og av Dwyfael (Iolo-manuskriptene) eller Dwywai (Myvyrian Archaiology) og Hywel Fychan (far til de hellige Cristiolus og Rhystud), og en fetter av den hellige Cadfan av Wales (ca 530-ca 590).
Tidlig i livet var Derfel soldat og sluttet seg åpenbart til hoffet til den aldrende High-King Arthur og kjempet for ham i det skjebnesvangre slaget ved Camlan (Camlann) i 537, hvor kong Arthur ble dødelig såret. Derfel skal ha vært en av de syv overlevende av Arthurs krigere, tre av de andre skal også ha blitt helgener, en av dem skal ha vært den hellige Cynwyl av Wales. Mens de andre overlevde på grunn av flaks, overlevde Derfel «ved sin styrke alene».
Blodbadet han hadde opplevd, fikk ham ifølge samstemmige walisiske kilder til å vende seg til religionen. Sene walisiske skribenter hevder at Derfel ble munk på Ynys Enlli (Bardsey). Andre sier at han trådte inn i klosteret Llantwit, og senere slo han seg ned som eremitt i Llandderfel i Merionethshire, som har sitt navn etter ham. Brødrene Derfel, Dwyfael og Arthfael var «helgener» (munker) i Llantwit, og de to første antas deretter å ha dratt sammen med Cadfan, deres fetter, til Bardsey. Senere ble han abbed på Bardsey etter sin fetter Cadfan. Han døde og ble gravlagt der den 6. april 660. Han ble lokalt høyt æret som helgen i Wales i middelalderen. I flere århundrer ble Derfel æret i kirkene i Llanfihangel Llantarnam, som hevdet å ha en relikvie av ham, og Llandderfel, hvor det var en berømt trestatue av ham, der han satt til hest som kriger i full rustning, snarere enn som geistlig, og holdt en stav. Han var skytshelgen for Llandderfel.
Thomas Cromwell var storseglbevarer for kong Henrik VIII (1509-47) og ansvarlig for oppløsningen av klostrene. I 1538 skrev dr. Ellis Price (Prys) (generelt kjent som Y Doctor Coch, fra Plas lolyn i grevskapet Denbigh), Cromwells agent for bispedømmet St Asaph, til ham etter en spesiell instruksjon om spørsmålet med denne statuen, fordi «folket har slik tillit til ham at de daglig kommer på valfart til ham med kyr eller hester eller penger, og den 5. april var de fem eller seks hundre. Det vanlige utsagnet var at alle som ofret noe til denne helgenen, ville frelses fra helvete av ham». Cromwells svar var å sende statuen til London, og det ble gjort til tross for forsøk på en bestikkelse på førti pund fra folket der.
Den 22. mai 1538 ble den salige John Forest fra Greenwich, som tilhørte fransiskanernes observantgren (Ordo Fratrum Minorum (Regularis) Observantiae – OFMObs) og var skriftefar for dronning Katarina av Aragón, brent på bålet i Smithfield i London for å avvise kongens krav på å være overhode for Kirken i England. Like før henrettelsen ble statuen av Derfel brakt til skafottet. Flere århundrer tidligere var det forutsagt at denne statuen en dag ville bli brukt til å sette en skog i brann (eng: Forest = skog). Rester av Derfels trehest og stav er bevart i Llandderfel i distriktet Bala, nær byen og innsjøen ved samme navn. Derfels minnedag er 5. april i tidlige walisiske kalendere. Folklore og overtro ser ut til å ha vært en del av hans kult.
Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Delaney, Bunson, Baring-Gould (4), KIR, CSO, Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, britannia.com, earlybritishkingdoms.com. kingarthur.justwizard.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 29. september 2013