Den hellige Desiderius av Langres (~315-407?)

Den hellige Desiderius (fr: Didier, Dizier) ble født rundt år 315 i Gallia eller i San Desiderio ved Genova i regionen Liguria i Nord-Italia. Han forkynte i Langres (apud Lingonas) i Champagne i Gallia Lugdunensis og ble til slutt byens biskop. Han står som nummer tre på listen over biskopene av Langres, etter den hellige Senator (ca 200) og Justus (ca 240). Han deltok på konsilet i Sardika (i dag Sofia) i 343, og hans navn finnes også i dokumentene fra pseudo-konsilet i Köln i 346. Da vandalene invaderte området, gikk han sammen med sitt presteskap ut av byen i et forsøk på å overtale barbarene til ikke å massakrere hans flokk. Men de hørte ikke på dem, og biskopen og de som var med ham, led martyrdøden.

Det er ulike oppfatninger om når dette skjedde. Sigebert sier at det skjedde under den invasjonen som skjedde under keiser Gallienus (253-68), da den germanske kongen Crocus (Chrocus, Crochus, Krokus, Croc, Croche, Croscus) (ca 260-306) invaderte Gallia. Crocus beskrives som alemannenes eller vandalenes konge. I 260 ledet han et alemannisk opprør mot det romerske imperiet og trengte frem til Clermont, muligens så langt som til Ravenna, og han var muligens til stede ved den alemanniske erobringen av den frankiske byen Mende. Mange legender ble fortalt om Crocus, og noen mener at han døde i 260, mens andre igjen sier han levde så sent som i 403.

Presten Varnacarius (fr: Varnacaire) i Langres skrev på begynnelsen av 600-tallet en beretning om Desiderius’ martyrium, som forklarer at Desiderius ble halshogd under en invasjon av vandalene, sannsynligvis er det forvirring i lokale tradisjoner fordi Langres hadde flere barbariske invasjoner. En legende forteller at biskop etter halshoggingen plukket opp hodet og vendte tilbake til byen, gjennom en kløft i fjellet som åpnet seg for at han kunne komme gjennom. Denne åpningen kan fortsatt ses.

Kirkehistorikeren Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont (1637-98) mener at Desiderius ble drept den 23. mai 411, på en tid da alanerne, sueverne og vandalene plyndret landet. Hans erkediakon var den hellige Valerius, som led martyrdøden senere samme år.