Den hellige Valerius av Langres (d. 411)

Den hellige Valerius (fr: Valière, Valier, Vallier) var erkediakon i Langres under den hellige biskop Desiderius (fr: Didier, Dizier). Den 23. mai 411 ble biskopen martyrdrept da han gikk ut av byen og møtte invaderende barbarer og ba for sin flokk.

Det er ulike oppfatninger om når dette skjedde. Sigebert sier at det skjedde under den invasjonen som skjedde under keiser Gallienus (253-68), da den germanske kongen Crocus (Chrocus, Crochus, Krokus, Croc, Croche, Croscus) (ca 260-306) invaderte Gallia. Crocus beskrives som alemannenes eller vandalenes konge. I 260 ledet han et alemannisk opprør mot det romerske imperiet og trengte frem til Clermont, muligens så langt som til Ravenna, og han var muligens til stede ved den alemanniske erobringen av den frankiske byen Mende. Mange legender ble fortalt om Crocus, og noen mener at han døde i 260, mens andre igjen sier han levde så sent som i 403.

Kirkehistorikeren Louis-Sébastien Le Nain de Tillemont (1637-98) mener at Desiderius ble drept den 23. mai 411, på en tid da alanerne, sueverne og vandalene plyndret landet.

Etter Desiderius' død samlet Valerius i all hast restene av den kristne menigheten og flyktet om natten til bredden av elven Saône. Etter flere måneders vandring gjennom skogene kom han til Port-Abucin eller Port-sur-Saône. Denne handelsbyen hadde tjent seg rik fordi det var den siste havnen når man dro opp Saône, og den var den første og kanskje eneste byen i grevskapet Port på den tiden. Byen Port-Abucin lå den gangen i sin helhet på høyre bredd av Saône og okkuperte alt land mellom de nåværende landsbyene Saint-Vallier og Cuclos. Fra denne havnen var handelen stor mellom sentrene i Gallia og provinsene i Rhinland, Germania og Helvetia (Sveits).

Straks barbarene krysset Rhinen, gjorde den romerske veien fra Rhinen til Langres via Belfort, Luxeuil og Purgerot det mulig for dem å komme til Langres og derfra til hjertet av Gallia på mindre enn fire dager. Vandalene under Crocus okkuperte dette stedet etter erobringen av Langres, så de grep erkediakon Valerius. Han ble slått med kjepper utstyrt med jernnagler og til slutt halshogd den 22. oktober 411.

De kristne gravla hans legeme på stedet hvor han hadde lidd martyrdøden. Hans kult spredte seg raskt i regionen. Desiderius' etterfølger som biskop av Langres hørte snakk om alle mirakuløse hendelser som skjedde på Valerius' forbønn, så han bygde en kirke på stedet for hans martyrium i Port-sur-Saône. Kirken var bemerkelsesverdig for sin størrelse, og under den lå en krypt som ble berømt i hele landet på grunn av alle miraklene som skjedde der. Denne gamle basilikaen fra 400-tallet forsvant og ble først erstattet av et beskjedent kapell, og i 1836 ble den nåværende treskipede basilikaen bygd i landsbyen som nå heter Saint-Vallier. Hvert år feires hans fest med stor høytid den 23. oktober.

Mange sogn i kantonene Chaumont og Langres valgte Valerius som skytshelgen; i Franche-Comté er det tre av dem i Doubs og åtte i Haute-Saône, blant dem Barges, Semmadon og Saint-Vallier ved Beaujeu.1