Den hellige Dictinus (Dictinius; sp: Dictino, Dictinio, Dotino) ble født en gang på 300-tallet, enten i den nåværende regionen Galicia i Nord-Spania eller i Hellas. Han var sønn av Symfosius Dictinius (lat: Symphosius; sp: Sinfosio), som var biskop i Gallaecia (Callaecia, Hispania Gallaecia), en romersk provins i det nordvestre Hispania som omtrent tilsvarer dagens Galicia, Nord-Portugal, Asturias og León, kanskje av Ourense (sp: Orense) eller kanskje en regionalbiskop uten fast sete. Symfosius var en av de prelatene på konsilet i Zaragoza i 380 som erklærte sin tilslutning til priscillianismen, og han indoktrinerte sin sønn i samme kjetteri og ordinerte ham til prest.
På denne tiden skrev Dictinus et teologisk verk med tittelen Libra, strukturert i tolv deler, som det romerske pund ble delt inn i tolv unser, hvor han forsvarte de trinitariske synspunktene til modalistene og akseptert legitimiteten av å lyve når det ble brukt i forsvaret av religionen, og han oppmuntret sine medtroende å utgi seg for katolikker for å sikre deres sikkerhet. Innholdet i boken, som ikke er bevart, er kjent for et motsvar til den hellige Augustin av Hippos Contra mendacium («Mot å lyve»). Noen forfattere antar at han har skrevet lignende traktater, men vi har ingen notiser om dem.
For å løse motsetningene mellom priscillianistene og katolikkene appellerte de førstnevnte til pave Damasus I (366-84) for megling, men han nektet å ta imot dem, og til den hellige Ambrosius av Milano (ca 339-97), som slo fast at katolikkene ville gjenoppta i kirken de priscillianistene som fordømte den vranglære de hadde begått og avsto fra bispevielse av nye biskoper. Denne avtalen ble ikke overholdt, ettersom Dictinus ble bispeviet i Astorga og Paternus i Braga. Omkring år 396 ble det holdt et konsil i Toledo for å gi en anledning til en løsning av saken mot priscillianistene, men hvor biskop Symfosius nektet å delta.
Etter Ambrosius’ erklæring bega Dictinus seg til Milano like før Ambrosius’ død og lot ham opplyse seg om sine feiltakelser. Da han hadde latt seg overbevise, vendte han tilbake til Spania. I 400 møttes det første konsil i Toledo, hvor Symfosius tilsto at han hadde bispeviet sønnen Dictinus etter tvang fra menneskene i Gallaecia, hvor priscillianismen var utbredt. Symfosius og Dictinus avsverget sitt kjetteri og omfavnet katolisismen. Dictinus trakk også tilbake sine egne skrifter, og de som deltok på konsilet, gjenopprettet de to i deres biskoppelige verdighet, denne gangen i henhold til Den katolske kirkes canones. På det samme konsilet ble den katolske trosbekjennelsen også avlagt av biskopene Paternus av Braga og Isonius og Vegetinus, med ukjente bispeseter, mens prestene Comasius, Herenas, Donatus, Acurius, Emilius og flere prester holdt fast ved priscillianismen og ble lyst i bann. Denne handlingen ble mislikt av noen prelater, som i 404 ga biskopen Hilarius og presten Elpidius i oppdrag å appellere til den hellige pave Innocent I (401-17), som stadfestet konsilets beslutninger sammen med en oppfordring til samhold i sitt dekret Saepe me et nimia.
Det er ikke kjent nøyaktig når Dictinus døde, men flere forfattere har satt dødsåret vilkårlig til 420, mens andre hevder 430. Ifølge tradisjonen døde han den 24. juli 420. Tradisjonelt ble det antatt at hans levninger hvilte i klosteret med hans navn i Astorga, hvor han selv hadde bygd kirken, hvor det var en gravstein som ble nevnt. I 1550 ble hans grav åpnet, men uten at man fant noen levninger. Noen forfattere spekulerer i at de kanskje ble overført til klosteret Santo Toribio de Liébana sammen med levningene av Turibius av Astorga i de tidligste tidene av den muslimske invasjonen, mens andre antar at hans hode er blant de relikvier som æres i katedralen i Astorga.
Etter at Dictinus hadde avsverget sitt kjetteri, ga han et eksempel på dyd, som etter hans død gjorde ham fortjent til en kult som helgen. I 447 roste den hellige pave Leo I den store (440-61) hans minne, men fordømte hans skrifter, som også ble fordømt på konsilet i Braga i 561. I samlingen av akter fra konsilene på 600-tallet omtales han som «av hellig minne», og i 925 kalte biskop Fortis ham «hellig, strålende og mektig, min skytshelgen etter Gud». Hans minnedag er 24. juli, men i Asturias ble han feiret den 2. juni. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble han strøket i Kirkens universalkalender og henvist til lokale og spesielle kalendere.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, es.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. oktober 2013