Den salige Diemut (Diemud, Diemuda, Diemod, Diemoda, Diemoth, Diemuth, Diemodis, Diemundis, Diemudis, Diémode, Diemot) ble født rundt 1060 i Bayern i Sør-Tyskland. Hun kom fra en fornem bayersk eller schwabisk familie, men vi vet ikke mer om hennes herkomst. Hun ble i ung alder benediktinernonne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Wessobrunn sørvest for Ammersee i Oberbayern.
Men fra 1080 fikk hun tillatelse til å leve som inkluser (lat inclusio = innesperring), det vil si frivillig innemurt nonne i en eremitthytte inntil klosteret og under lydighet til det. Dette var en fromhetsform som var populær på 1000- og 1100-tallet. Der levde hun i femti år bak den gjenmurte døren på vann og brød, og hennes kontakt med omverdenen var minimal. Likevel opprettholdt hun en livlig korrespondanse med en annen kvinnelig mystiker, den salige Herluka av Bernried (ca 1060-1127), som bodde nær Epfach. Deres korrespondanse ble i lang tid oppbevart i det berømte augustinerkorherreklosteret Bernried ved Starnberger See, men dessverre ble den flammenes offer under svenskenes herjinger i Trettiårskrigen, og vi vet ikke mye om innholdet.
Også Diemut hadde stor betydning for middelalderens åndelige litteratur. Med sin vakre håndskrift kopierte hun ikke mindre enn 45 åndelige bøker, noen av dem er fortsatt bevart i Wessobrunns berømte klosterbibliotek. De viktigste er en bibel, Moralia og andre verker av den hellige pave Gregor I den store (590-603), syv verker av den hellige Augustin av Hippo, fire av den hellige Hieronymus, to av Origenes og rundt femten liturgiske arbeider. Alle bøkene kopierte hun i stor beskjedenhet, og ingen av dem har et årstall eller hennes navn.
Diemut døde den 30. mars 1130 i Wessobrunn og ble gravlagt i Mariakirken i Wessobrunn ved siden av abbed Thiento og hans seks ledsagere, som ble martyrdrept av ungarerne i 955. I 1190 opprettet man en stiftelse i hennes navn for skrivende munker i Wessobrunn. I 1227 ble det bestemt hvilke feiringer klosteret skulle gjøre på hennes dødsdag. Muligens står Wessobrunns kvinnekloster som ble grunnlagt i 1130, i sammenheng med hennes person.
I 1707 ble hennes grav under Mariakapellet åpnet, og i 1709 ble hennes relikvier skrinlagt i klosterkirken St Peter. Der fikk hun et eget gravmæle i 1713, hvor hun ble fremstilt som jomfru eller nonne med griffel i høyre hånd. Siden klosterkirken ble forlatt i 1810, er hennes relikvier forsvunnet. Diemut kalles oftest for salig, men hun er aldri blitt formelt saligkåret. Hennes minnedag er dødsdagen 30. mars, men 29. mars nevnes også. Hun er kanskje den betydeligste tyske kvinnelige bokmaler fra høymiddelalderen. Men hun ble også høyt æret i Wessobrunn for sin fromhet og regnes av mange som en tidlig mystiker.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Engelhart, Schauber/Schindler, KIR, CE, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. april 2004