En av Førti martyrer fra England og Wales
Den hellige David Lewis (alias Charles Baker) ble født i 1616 i Abergavenny i Gwent (Monmouthshire) i Wales med protestantisk far og katolsk mor. Han fikk sin utdannelse på latinskolen i Abergavenny og på Middle Temple. I 1635 ble han lærer i husholdningen til Comte Savage, ble opptatt i Den katolske kirke i Paris og snart etter begynte han på Det engelske Kollegium i Roma.
Han ble presteviet i 1642 og ble jesuitt i 1644. Etter sin løfteavleggelse ble han åndelig veileder på Det engelske Kollegium, men vendte tilbake til Herefordshire i 1648 og arbeidet der resten av livet. Hovedsenteret for hans aktiviteter var Llanrothal, hvor et stort gårdshus i Cwm ble brukt som misjonssentrum. Lewis var to ganger superior i de femti år det eksisterte.
Under forfølgelsen etter Titus Oates' fiktive sammensvergelsen som går under navnet «Papistkomplottet» (Popish Plot) i 1678 ble gårdshuset plyndret, dets bibliotek ble gitt til katedralen i Hereford og Lewis ble arrestert. Han ble fengslet i Monmouth, stilt for retten i Usk i Gwent og dømt for sin prestevielse. Han red sammen med St. John Kemble til London for avhør, og da han kom tilbake ble han henrettet i Usk den 27. august 1679 ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered».
Ved denne anledning nektet den offisielle bøddelen å utføre oppdraget og flyktet, og en fange ble lovt friheten hvis han overtok oppgaven, men han ble steinet av tilskuerne og flyktet også. En smed ble til slutt overtalt til å eksekvere dødsdommen. På skafottet spøkte Lewis i det lengste på walisisk, sammenfattet sin overbevisning og beskrev hvorfor han måtte lide. Hans grav i Usk besøkes fortsatt av pilegrimer.
Han ble kanonisert av pave Paul VI som en av de Førti martyrer fra England og Wales den 25. oktober 1970. De har felles minnedag den 25. oktober. Han ble tidligere minnet på dødsdagen 27. august.