Førti martyrer fra England og Wales

Den 25. oktober 1970 kanoniserte pave Paul VI 40 romersk-katolske martyrer fra England og Wales som led martyrdøden mellom 1535 og 1679. De ble arrestert, torturert, trukket for retten og henrettet for forræderi fordi de forbrøt seg mot kong Henrik VIIIs og dronning Elisabeth Is lover, som var i kraft eller ratifisert av senere monarker. Vanligvis ble de dømt fordi de motsatte seg kongelig overherredømme over den engelske kirken, overtrådte forbudet mot prestestudier i utlandet eller ulovlig utførte prestetjeneste eller leste messe i England og Wales.

De 40 ble valgt fra 200 som allerede var saligkåret av tidligere paver. Blant dem var

10 jesuitter:

prestene Edmund Campion, Robert Southwell, Henry Walpole, Thomas Garnet, Edmund Arrowsmith, Henry Morse, Philip Evans og David Lewis, samt legbroren Nicholas Owen; i tillegg regnes ofte sekularpresten Alexander Briant som jesuitt, fordi han søkte om opptak i Jesu Selskap i fengslet, men ble henrettet før en formell opptakelse kunne skje

3 benediktinere:

John Roberts, Ambrose Barlow og Alban Roe

3 karteusere:

John Houghton, Robert Lawrence og Augustin Webster

1 birgittiner:

Richard Reynolds

2 fransiskanere:

John Wall og observanten John Jones

1 augustinereremitt:

John Stone

13 sekularprester:

Cuthbert Mayne, Ralph Sherwin, John Paine, Luke Kirby, Edmund Gennings, Eustace White, Polydore Plasden, John Boste, John Almond, John Southworth, John Lloyd, John Plessington og John Kemble

4 legmenn:

Richard Gwyn, Swithun Wells, Philip Howard og John Rigby

3 legkvinner:

Margaret Clitherow, Margaret Ward og Anne Line

Deres felles og generelle minnedag ble lagt til 25. oktober, men de individuelle helgenenes dager varierer i de engelske og walisiske bispedømmene.