En av Førti martyrer fra England og Wales
Den hellige John Paine ble født ca 1550 i Peterborough i England. Han ble oppdratt som anglikaner, men sluttet seg til Den katolske kirke på et ukjent sted og tidspunkt. I 1574 gikk han inn i Det engelske Kollegiet i Douai i Flandern, og en tid tjente han som regnskapsfører før han ble ordinert til prest i 1576.
Han vendte snart sammen til England sammen med den hellige Cuthbert Mayne, som dro til Cornwall, mens Paine dro til Essex. Der gjorde han Ingatestone Hall, hjemmet til familien Petre, til sin hovedbase. Her utførte han prestetjeneste for de spredte recusantene, det vil si dem som nektet å gå til anglikansk gudstjeneste, mens han tilsynelatende arbeidet som gårdsforvalter. I 1577 satt han fengslet en tid og vendte deretter tilbake til Douai. I 1578 vendte han tilbake til Ingatestone og arbeidet der inntil han ble forrådt i 1581.
Da ble han arrestert og fengslet i Greenwich av Walsingham. Han ble anklaget for konspirasjon mot dronningen, ble to ganger strukket i Tower og ble dømt til å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered». På skafottet i Chelmsford den 2. april 1582 ble han tilbudt benådning hvis han ville gå tilbake til Church of England, men han nektet. Han protesterte og sa at «hans føtter aldri tok noen skritt, hans hender aldri skrev og hans hode aldri oppfant noe forræderi mot Hennes Majestet». Han var så velkjent og elsket i nabolaget at mengden overtalte bøddelen til å vente til Paine var død før han ble tatt ned fra galgen for å parteres.
En interessant relikvie er bevart på private hender. The Bosworth Burse har en avbildning av Kristus som stiger opp fra sakramentet under elevasjonen i messen, som er basert på en visjon Paine hadde i Douai.
Han ble saligkåret av pave Leo XIII i 1886 og kanonisert av pave Paul VI som en av de Førti martyrer fra England og Wales den 25. oktober 1970. De har felles minnedag den 25. oktober. Tidligere ble Paine minnet på dødsdagen 2. april.