En av Førti martyrer fra England og Wales
Den hellige Cuthbert Mayne ble født i 1544 i Youlston ved Barnstaple i North Devon i England. Han ble oppdratt som anglikaner av sin onkel, en skismatisk prest, og fikk sin utdannelse i Barnstaple. Takket være onkelens innflytelse fikk han som 17-åring sognet Huntshaw, og ble ordinert til anglikansk prest som 18- eller 19-åring, med verken lyst eller forberedelser. Onkelen sendte ham til Oxford, hvor han tok universitetsgrader ved St. Alban's Hall, senere Merton College.
Ved St. John's College i Oxford lærte han å kjenne Dr. Gregory Martin og St. Edmund Campion, som da fortsatt var protestant. Under deres innflytelse ble han overbevist om katolisismens sannhet, men han var ubesluttsom av frykt for å miste embete og inntekt og synke ned i fattigdom. Da Martin og Campion var reist over til Douai i Flandern, sendte de ham flere brev og bønnfalt ham om å slutte seg til dem. I 1570, like etter at han hadde tatt sin M.A. (Master of Arts), kom et av disse brevene i hendene på biskopen av London. Han sendte en underherold til Oxford for å arrestere alle som var nevnt i brevet. Mayne var borte på det tidspunktet og slapp unna, men det fikk ham til å bestemme seg.
Han avsverget protestantismen og ble opptatt i Den katolske kirke, og sluttet seg til Det engelske Kollegiet i Douai i Flandern i 1573. Han ble ordinert til katolsk sekularprest i 1575 og ble bachelor i teologi i 1576. I april samme år ble han sendt tilbake på misjon til England sammen med St. John Paine. Han var den femtende misjonspresten som ble sendt ut fra Douai. Han ble stasjonert i Francis Tregians gods Golden Manor i sognet Probus i Cornwall, forkledd som gårdsforvalter. I virkeligheten var han prest for recusantene i nærheten, det vil si de som nektet å gå til gudstjeneste i den anglikanske kirken. Få detaljer er kjent fra hans virksomhet.
Men hans korte apostolat endte den 8. juni 1577, da Richard Grenville og hundre bevæpnede menn arresterte ham og de fleste i Tregians husholdning. Et agnus-dei i voks ble funnet rundt halsen på ham, og han ble fengslet i Launceston Castle.
Rettssaken mot ham tiltrakk seg spesiell oppmerksomhet av tre grunner. For det første var han den første sekularpresten som ble stilt for retten. For det andre var «bevisene» mot ham bare indisier og basert på tvilsomme vitnemål, og Grenville presset og truet juryen til å avsi en fellende dom. For det tredje var en av dommerne, Jeffrey, misfornøyd, og sendte en rapport til geheimerådet og forlangte ny behandling for alle dommerne. Dommerbenken var splittet, men de var tilbøyelige til å dele dommer Jeffreys innsigelser.
Men geheimerådet bestemte at henrettelsen skulle gjennomføres til «skrekk for papistene». Dagen før henrettelsen fikk Mayne tilbud om friheten hvis han ville anerkjenne dronningens overhøyhet over den engelske kirken. Da ba han om en Bibel, kysset den og sa: «Dronningen har aldri vært og skal aldri bli overhode for Kirken i England». Dagen etter, den 30. november 1577, ble han trukket på en slede til markedsplassen i Launceston, men fikk ikke lov til å tale til mengden fra skafottet. Da han ble bedt om å angi Francis Tregian og hans svoger, Sir John Arundell, svarte Mayne: «Jeg vet ingenting om dem annet enn at de er gode og fromme menn, og om de tingene jeg er anklaget for har ingen andre enn meg selv kjennskap til». Deretter ble han henrettet ved å bli hengt, buksprettet og partert («hanged, drawn and quartered»). Han var i live da han ble skåret ned fra galgen, men var trolig bevisstløs før parteringen begynte.
Cuthbert Mayne ble den første sekularpresten som led martyrdøden i den engelske reformasjonen. Disse «seminarprestene» fra Douai ble juridisk sett betraktet annerledes enn de «marianske» prestene som var ordinert i England under regjeringen til den katolske datteren av Henrik VIII, Maria (Mary) Tudor, «den katolske» eller «den blodige». Hans hodeskalle er bevart i karmelittklosteret i Lanherne i Cornwall og et samtidig portrett finnes i Ashmolean Museum i Oxford.
Han ble kanonisert som en av førti martyrer fra England og Wales av pave Paul VI den 25. oktober 1970. De førti har felles minnedag 25. oktober, mens Cuthbert Maynes minnedag tidligere var dødsdagen 30. november.