En av Førti martyrer fra England og Wales
Den hellige Henry Morse ble født i 1595 i Brome i Suffolk i England og ble oppdratt i den protestantiske tro av sine foreldre, som tilhørte lavadelen. Han studerte jus ved Barnards Inn i London, og bestemte seg da for å bli katolikk. Han dro til Douai i Flandern og ble opptatt i Kirken og begynte på Det engelske Kollegiet der i 1614. Han vendte tilbake til England, men ble arrestert og satt i fengsel i fire år i London, og deretter ble han forvist. Han begynte på Det engelske Kollegiet i Roma («The Venerabile»), ble presteviet der og i 1624 vendte han tilbake til England og gikk i land i Newcastle.
I 1626 ble han arrestert igjen og satt fengslet i fire år i York Castle. Før han forlot Roma hadde han gjort en avtale med jesuittenes general om at han skulle bli opptatt i Jesu Selskap i England. Ettersom en av hans medfanger i York var jesuittpateren John Robinson, og derfor ble de tre årene i fengslet akseptert som hans novisiat som jesuitt, og han avla foreløpige løfter der. Etter hvert ble han løslatt fra fengslet og forvist
Etter en periode som misjonær og kapellan for de engelskmennene som deltok i de spanske troppene i Nederland, ble han mot slutten av 1633 sendt tilbake til London under navnet Cuthbert Claxton. Han tjenestegjorde som prest i London, og var spesielt aktiv under pesten i 1636-37, da han viste påfallende mot og hengivenhet. Han hadde en liste over 400 rammede familier, både protestanter og katolikker, som han besøkte regelmessig for å gi fysisk og åndelig hjelp, og appellerte med hell om almisser for mat og medisiner. Dette gjorde så stort inntrykk at på et år ble nærmere hundre familier gjenforsonet med Kirken. Morse fikk selv pesten tre ganger, men kom seg hver gang. Noen betraktet disse helbredelsene som mirakuløse, mens hans overordnede ba ham om å moderere sin tjenesteiver.
På denne tiden ble de strenge lovene mot katolikker ofte ignorert, men i 1638 fortalte en informant myndighetene at Morse var en prest som var ordinert i utlandet, og han forførte kongens undersåtter bort fra religion og troskap. Morse ble stilt for retten, tiltalt for å være prest og for å ha «fordervet» 560 av Hans Majestets protestantiske undersåtter «i og omkring sognet St. Giles in the Fields». Han ble kjent skyldig i den første anklagen, men frikjent for den andre, og han ble fengslet i Newgate. Men dronning Henrietta Maria overtalte kong Karl I til å løslate ham mot en kausjon på 10.000 floriner. Da det kom en kongelig forordning om at alle prester måtte forlate landet innen 7. april 1641, adlød Morse den for ikke å involvere sine kausjonister. Deretter arbeidet han i en ny periode som militærkapellan for Gages regiment som kjempet for spanjolene mot nederlenderne.
Fra Gent ble han igjen sendt tilbake til England i 1643. Han arbeidet først i Cornwall for recusantene der, det vil si dem som nektet å gå i anglikanske gudstjenester, og deretter arbeidet han i nord i 18 måneder. Da han gjorde et sykebesøk ved grensen til Cumberland, ble han arrestert på mistanke. Han ble tatt med i retning Durham, men på veien gjorde den katolske konen til en av hans fangevoktere, hvor de tilbrakte natten, ham i stand til å flykte. Men seks uker senere ble han igjen arrestert av parlamentstropper i Newcastle. Etter noen uker i fengsel i Durham ble han sendt med båt til London. Han ble stilt for retten i Old Bailey og dømt til døden i kraft av sin dom ni år tidligere.
Han ble sperret inne i Newgate. På sin henrettelsesdag den 1. februar 1645 feiret Morse en votivmesse for Den hellige Treenighet, før han ble trukket på en bøddelkjerre av fire hester til Tyburn. I tillegg til den vanlige mengden skuelystne var også den franske, spanske og portugisiske ambassadøren til stede med sine følger for å gjøre ære på en av de mest fargerike og eventyrlige av de engelske martyrene. Han erklærte for folket at han døde for sin religion og at han ikke visste om noe komplott mot kongen, og han ba høyt for seg selv, sine forfølgere og for kongeriket England, ble han henrettet ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered».
Han ble saligkåret av pave Pius XI i 1929 og kanonisert av pave Paul VI som en av de Førti martyrer fra England og Wales den 25. oktober 1970. De har felles minnedag den 25. oktober. Tidligere ble han minnet på dødsdagen 1. februar.