Almería er en by ved Middelhavskysten i Andalucía i Spanias sørøstlige hjørne, som da var et svært fattig område. Den 18. juli 1936 brøt Den spanske borgerkrig ut med et militærkupp under den fascistiske general Franco, og skulle herje Spania i nesten tre år. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen. Kort tid etter krigsutbruddet ble det dannet revolusjonskomiteer for å ta opp kampen mot kuppmakerne. Men samtidig gjorde hatet mot kirken at mange også ville benytte anledningen til å kvitte seg med de geistlige. Folkefronten i provinsen Almería ga ordre om å arrestere alle fiender av revolusjonen og alle som kunne mistenkes for ikke å støtte den, spesielt prester og ordensfolk. Blant dem som ble arrestert, var de salige biskopene Diego Ventaja Milán av Almería og Manuel Medina Olmos av Guadix, en by mellom Almería og Granada som for det meste består av huleboliger.
I Almería arbeidet det i 1936 nitten legbrødre fra kongregasjonen «de kristne skolebrødre» (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC), som er kjent som De la Salle-brødrene, bortsett fra i USA, hvor de er kjent som Kristne brødre (sp: Las Escuelas Cristianas de La Salle). Kongregasjonen ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever. I Almería drev brødrene en friskole og kollegiet St. Josef (San José). Femten skolebrødre arbeidet på kollegiet San José og fire på skolen Las Chocillas.
Den 22. juli 1936, kort etter utbruddet av borgerkrigen, kom de revolusjonære til San José og arresterte de fem skolebrødre de fant der. To andre, brødrene Theodemir Joakim og Eventius Richard, ble fengslet på gaten mens de var på vei for å poste brev til sine familier. Mens brødrene satt fengslet, var de et forbilde for de øvrige fangene og vitnet om sin tro, og de oppfordret alle til å sette sin lit til Herren og be til Ham. De aksepterte tappert den harde behandlingen de ble utsatt for, men forberedte seg på det verste. Mange av brødrene skulle overleve, men syv av dem måtte ofre sine liv.
De syv martyrene:
Isidoro Primo Rodríguez, br. Edmigius (sp: Edmigio)
Justo Zariquiegui Mendoza, br. Amalius (sp: Amalio)
Marciano Herrero Martínez, br. Valerius Bernhard (sp: Valerio Bernardo)
Adrián Sáiz y Sáiz, br. Theodemir Joakim (sp: Teodomiro Joaquín)
Eusebio Alonso Uyarra, br. Eventius Richard (sp: Evencio Ricardo)
Bienvenido Villalón Acebrón, br. Aurelius Maria (sp: Aurelio María)
Bonifacio Rodríguez González , br. Josef Cecilius (sp: José Cecilio)
De arresterte brødrene ble innesperret i provisoriske fengsler sammen med mange andre, hvor de ble utsatt for forsakelser, mishandling og latterliggjøring. Den 3. august var de tre De la Salle-brødrene Edmigius, Amalius og Valerius Bernhard blitt flyttet over til fengseleskipet «Astoy Mendi», som lå i havnen i Almería med 400 fanger som var trengt sammen i et stinkende lasterom. Rundt midten av august fikk prestene og ordensbrødrene blant fangene beskjed om å skrive navnene sine på en spesiell liste. Natt til 30. august ble de to biskopene og femten andre tatt med til en isolert kløft i Vícar hvor de ble stilt opp og skutt.
Neste kveld, natt til 31. august, ble Edmigius, Amalius og Valerius hentet fra skipet og stablet på en lastebil. De fikk beskjed om at de skulle overføres til Cartagena, men i utkanten av Tabernas stanset lastebilen fraktet til Tabernas, hvor de ble summarisk henrettet med skudd i hodet av en eksekusjonspelotong. Deres lik ble kastet ned i en gruvesjakt. Da likene ble tatt opp flere måneder senere, erklærte legene at de mente at bror Valerius Bernhard var kastet ned mens han fortsatt var i live og brakk begge beina i fallet.
De to neste skolebrødrene som led martyrdøden, var de salige Theodemir Joakim og Eventius Richard. Etter å ha tilbrakt flere redselsfulle uker i en celle, ble de den 4. september overført til fangeskipet «Astoy Mendi». Fire dager senere, den 8. september, ble de hentet fra skipet og henrettet ved skyting i nærheten av veien i Roquetas. Deres lik ble forlatt der og har aldri blitt funnet igjen.
De to siste skolebrødrene som ble martyrdrept, var de salige Aurelius Maria, kollegiets direktør, og Josef Cecilius. Etter å ha vært holdt innesperret i et fengsel i en kort periode, ble de overført til fengselsskipet «Capitán Segarra». Natten til 13. september ble de skutt av en eksekusjonspelotong i Cantavieja ved Tahal sammen med 26 andre fanger, og deres lik ble kastet ned i en gruvesjakt. Biskopene og brødrene ble dømt til døden uten rettssak for den forbrytelsen det var å bekjenne og undervise i den kristne tro.
De syv martyrdrepte skolebrødre er:
A) Tre brødre drept tidlig om morgenen den 31. august 1936:
1) Den salige Isidor Primo Rodríguez (sp: Isidoro), ordensnavn Edmigius (sp: Edmigio), legbror FSC. Han ble født den 4. april 1881 i Adalia i bispedømmet Palencia og provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania. Som foreldreløs ble han sendt til senteret La Santa Espina i Torozos-fjellene. Han trådte inn i skolebrødrenes novisiat i formasjonshuset i Bujedo i nærheten av Burgos den 3. august 1898, og han mottok drakten og sitt nye ordensnavn den 8. oktober. Han avla sine evige løfter den 11. august 1911.
Etter å ha fullført studiene virket han ved ulike skoler, først i Santander, i Madrid og i Melilla. På alle de skolene hvor han underviste, var han dypt elsket for sin milde karakter, sin vennlige natur og sin interesse for studentene. Fra 1933 virket han ved kollegiet San José i Almería, og i løpet av sine tre år der hadde han vunnet hjertene til alle. Han ble drept like etter midnatt den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería, 55 år gammel sammen med Justus Zariquiegui Mendoza (br. Amalius) og Marcian Herrero Martínez (br. Valerius Bernhard).
2) Den salige Justus Zariquiegui Mendoza (sp: Justo), ordensnavn Amalius (sp: Amalio), legbror FSC. Han ble født den 6. august 1886 i Salinas de Oro i bispedømmet Pamplona (siden 1984 Pamplona y Tudela) i provinsen og regionen Navarra (ba: Nafarroa) i Spania. Han trådte inn i skolebrødrenes novisiat i formasjonshuset i Bujedo den 14. august 1902 og mottok ordensdrakten og sitt nye navn den 13. september. Han avla sine evige løfter den 4. august 1915 i San Fernando.
Etter at han var ferdig med formasjonen, underviste han på tre skoler i Santander og deretter i byene Sanlúcar de Barrameda, Cádiz, Jerez, Madrid og siden 1930 ved kollegiet San José i Almeria. Han elsket elevene svært høyt og brydde seg spesielt om de trengende. Han ble drept like etter midnatt den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería, femti år gammel, sammen med Isidor Primo Rodríguez (br. Edmigius) og Marcian Herrero Martínez (br. Valerius Bernhard).
3) Den salige Marcian Herrero Martínez (sp: Marciano), ordensnavn Valerius Bernhard (sp: Valerio Bernardo), legbror FSC. Han ble født den 11. juli 1909 i Santa María de Porquera de los Infantes i bispedømmet og provinsen Palencia i regionen Castilla y León i Nord-Spania. Han begynte på skolebrødrenes formasjonshus i Bujedo i 1923. Han trådte inn i novisiatet i Griñón i nærheten av Madrid den 29. august 1925 og mottok ordensdrakten og sitt nye navn den 1. februar 1926. Han avla sine evige løfter den 26. august 1934 i San Fernando.
Etter å ha fullført studiene underviste han i ulike skoler, først i Jerez og Sanlúcar de Barrameda og fra 1933 ved kollegiet San José i Almería. Han var seriøs, svært ansvarlig og en god lærer. Han ble drept like etter midnatt den 31. august 1936 i Pozo de la Lagarta i Tabernas i provinsen Almería, 27 år gammel, sammen med Isidor Primo Rodríguez (br. Edmigius) og Justus Zariquiegui Mendoza (br. Amalius).
B) To brødre drept om ettermiddagen den 8. september 1936:
4) Den salige Hadrian Sáinz y Sáinz (sp: Adrián), ordensnavn Theodemir Joakim (sp: Teodomiro Joaquín), legbror FSC. Han ble født den 8. september 1907 i Puentedey i bispedømmet og provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Nord-Spania. Hans foreldre var Justo Sáinz og Felipa Sáinz. Han ble døpt i sognekirken San Pelayo Mártir den 15. september. Han ble fermet (konfirmert) i sognet Nuestra Señora de Quintanilla i Sotoscueva den 18. september 1916.
Han begynte på skolebrødrenes aspirantat i formasjonshuset i Bujedo den 14. april 1921. Han trådte inn i novisiatet den 3. januar 1923 og mottok drakten og ordensnavnet Teodomiro Joaquín den 15. august. Han avla sine evige løfter den 17. august 1932 i Bujedo. Etter å ha fullført studiene underviste han ved ulike av ordenens skoler. Han begynte i 1926 på skolen San José i Jerez de la Frontera, og i 1929 ble han sendt til Melilla. Skoleåret 1932/33 underviste han på kollegiet i Lorca i Murcia, og fra 1933 ved kollegiet San José i Almería. Han ble drept den 8. september 1936, på sin 29-årsdag, på landeveien i Roquetas de Mar i Almería, sammen med br. Eventius Richard (nr 5).
5) Den salige Eusebius Alonso Uyarra (sp: Eusebio), ordensnavn Eventius Richard (sp: Evencio Ricardo), legbror FSC. Han ble født den 5. mars 1907 i Viloria de Rioja i bispedømmet Calahorra y La Calzada-Logroño i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Nord-Spania. Hans foreldre het Anaclelo Alonso og Luisa Uyarra. Han ble døpt dagen etter fødselen den 6. mars og fermet (konfirmert) den 20. juli 1908. Han mottok sin første kommunion den 14. mai 1916.
Han var elev på skolen som skolebrødrene hadde i Viloria de Rioja. Han begynte som trettenåring den 18. juni 1920 på deres aspirantat i formasjonshuset i Bujedo. Han fortsatte til novisiatet den 29. august 1922 og mottok ordensdrakten og sitt nye navn den 2. februar 1923. Han avla sine evige løfter den 17. august 1932 i Bujedo. En av hans brødre, Blas, fulgte også et religiøst kall til skolebrødrene.
Etter sine studier underviste han ved flere av ordenens skoler. Han ble den 25. august 1926 først sendt til Beneficencia i Madrid, og deretter i 1928 til kollegiet Nuestra Señora de las Maravillas, også i Madrid. Derfra dro han til Melilla i 1929 på grunn av militærtjeneste. Fra 1934 var han ved kollegiet San José i Almería. Han ble drept om ettermiddagen den 8. september 1936 på landeveien i Roquetas de Mar i Almería. Han var 29 år gammel og ble drept sammen med br. Theodemir Joakim
C) To brødre drept tidlig om morgenen den 13. september 1936:
6) Den salige Bonifatius Rodríguez González (sp: Bonifacio), ordensnavn Josef Cecilius (sp: José Cecilio), legbror FSC. Han ble født den 14. mai 1885 i La Molina de Ubierna i bispedømmet og provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Nord-Spania. Han ble døpt samme dag i sognet San Román Abad. Hans foreldre het Primitivo Rodríguez og Isabel González. Han ble fermet (konfirmert) i Burgos den 22. mai 1886. Da Bonifatius var fire år gammel, flyttet familien til Bilbao, og senere var han elev ved skolebrødrenes skole i Iturribide. To av hans eldre brødre prøvde ut sitt kall til skolebrødrene
Bonifatius begynte på sitt aspirantat ved skolebrødrenes formasjonshus i Bujedo den 4. mai 1899. Han fortsatte til novisiatet den 21. november 1901 og mottok drakten og sitt nye ordensnavn den 21. november. Han avla sine evige løfter den 4. august 1913 i Gijón. Etter å ha fullført studiene virket han ved flere kollegier: Los Corrales (1903), Isla (1904), Deusto (1906), Bilbao (1907), Madrid, Maravillas (1908), Puebla de Trives (1910), Madrid, Sagrado Corazón (1922).
I 1930 dro han som sykepleier til skolen Maravillas, hvor han var vitne og offer til den brannen som var påsatt av de revolusjonære og resulterte i at bygningen falt i grus. Deretter dro han til Sagrado Corazón og fikk i oppdrag å gjenopprette det lille som ble reddet fra brannen og ta det med til Griñón. I 1935 ble han sendt til kollegiet San José i Almeria for å delta i arbeidene på den nye skolen. Han ble drept tidlig om morgenen den 13. september 1936 i Pozo de Cantavieja ved Tahal i Almería, 51 år gammel og sammen med den salige Benvenutus Villalón Acebrón (nr 7), bror direktør. Likene ble kastet i en forlatt tørr brønn.
7) Den salige Benvenutus Villalón Acebrón (sp: Bienvenido), ordensnavn Aurelius Maria (sp: Aurelio María), legbror FSC. Han ble født den 22. mars 1890 i Zafra de Záncara i bispedømmet og provinsen Cuenca i regionen Castilla-La Mancha i Spania. Han kom fra en familie av bønder og mistet sine foreldre som liten, men en onkel tok seg av ham.
Han begynte på skolebrødrenes formasjonshus i Bujedo i 1903 og fortsatte til novisiatet den 19. juni 1906. Han mottok drakten og sitt ordensnavn Aurelio María den 22. august. Etter å ha avsluttet studiene i 1908 virket han ved ulike kollegier. Hans apostolat som lærer begynte i Lorca i Murcia i 1908, og deretter arbeidet han med entusiasme i Gijón, hvor han grunnla Akademiet og Pedagogisk senter. Derfra dro han til Aviles, hvor han var til 1915, da han dro videre til skolen Maravillas i Madrid, hvor han avla sine evige løfter den 24. juli 1918. Han bodde i denne skolen til 1927, da han ble sendt til kollegiet Nuestra Señora del Carmen i Melilla, hvor han var assisterende direktør og hvor han møtte andre fremtidige martyrer.
Han var sjenerøs, omgjengelig og svært ansvarlig, og derfor ble han utnevnt til direktør for kollegiet San Miguel i Cádiz. Han var fra 1933 direktør for kollegiet San José i Almería. Han var alltid en enkel ordensbror, observant og en som holdt sine løfter og reglene. Da han hørte om martyriet til brødrene i Turón i 1934, sa han til sine brødre: «Hvilken lykke for oss om vi kunne utgyte vårt blod for et så høyt ideal som den kristne utdannelse! La oss fordoble vår iver som religiøse lærere slik at vi blir verdige en slik ære».
Han ble drept tidlig om morgenen den 13. september 1936 med et skudd i nakken i Pozo de Cantavieja ved Tahal i Almería, 46 år gammel, sammen med Bonifatius Rodríguez González (nr 6).
Fem av martyrenes jordiske rester oppbevares i martyrkapellet i katedralen i Almería, mens relikviene av brødrene Theodemir Joakim og Eventius Richard aldri ble gjenfunnet.
En borgerkrig er alltid en stor tragedie, når halvparten av befolkningen hater den andre halvparten og ingen forsoning synes mulig. Derfor har det vært store betenkeligheter i Spania når det gjaldt å saligkåre martyrer fra borgerkrigen, og den salige pave Paul VI (1963-78) la alle sakene døde ved å suspendere dem i 1964. Selv om Francos død i 1975 ble fulgt av en demokratisering i landet og det ble startet en forsoningsprosess mellom «de to Spanier», er det i slike saker lett for at gamle sår blir revet opp igjen. Men prosessene ble gjenopptatt i 1982 på initiativ fra den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005).
De flere tusen mulige martyrene ble samlet i grupper som fikk sine saker gransket sammen. Noen av disse gruppene var geografiske, mens andre var knyttet til for eksempel ordenstilhørighet. De to biskopenes sak ble slått sammen med saken for syv De La Salle-brødre fra Almería, som en periode satt fengslet sammen med biskopene i Almería. Gruppen heter offisielt «Diego Ventaja Milán, Manuel Medina Olmos og syv ledsagere fra De La Salle-brødrene i Almería». Gruppen ble også kalt «De salige Almería-martyrene», men den 25. mars 2017 ble gruppen «Josef Álvarez-Benavides de la Torre og 116 ledsagere fra bispedømmet Almería» saligkåret i Almería, så det er utvilsomt riktigere å kalle denne store gruppen for «Almería-martyrene».
Informativprosessen for saligkåringen av de to biskopene og de syv skolebrødrene ble åpnet den 26. januar 1954 i Almería og avsluttet den 28. mai 1954. I mellomtiden ble det gjennomført rettsprosesser i bispedømmene Guadix og Granada. Selve saligkåringsprosessen ble åpnet i Almería den 7. februar 1956. Etter lang tids suspensjon kunne saken gjenopptas etter 1982. Dekretet fra Vatikanet som anerkjente gyldigheten av informativprosessen, ble utstedt den 20. oktober 1989. Sakens Positio ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 1991.
Den 21. desember 1992 undertegnet pave Johannes Paul II dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ni martyrene ble saligkåret av pave Johannes Paul II den 10. oktober 1993 sammen med to andre skolefolk, den salige sekularpresten Peter Poveda Castroverde og den konsekrerte legkvinnen Victoria Díez y Bustos de Molina.
Ved saligkåringen ble det offentliggjort at de to biskopene skulle ha minnedag på dødsdagen 30. august og de syv skolebrødrene den 16. november. Den spanske bispekonferansen vedtok høsten 2014 at 6. november skal være datoen for den felles feiringen av alle de helligkårede og saligkårede martyrene som ble drept av hat mot troen i de religiøse forfølgelsene i Spania i årene 1934 til 1939, uavhengig av de individuelle feiringene av dagen for hver enkeltes martyrium.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) minnes de syv De la Salle-brødrene i tre grupper. Den første gruppen er de tre som står under sin dødsdag 31. august:
Almériæ in Hispánia, beatórum Edmígii (Isidóri) Primo Rodríguez, Amálii (Iusti) Zariquiegui Mendoza et Valérii Bernárdi (Martiáni) Herrero Martínez, mártyrum, qui, fratres Scholárum Christianárum, persecutióne verténte, in ódium fídei occísi sunt.
I Almería i Spania, de salige Edmigius Primo Rodríguez (f. Isidor), Amalius Zariquiegui Mendoza (f. Justus) og Valerius Bernhard Herrero Martínez (f. Marcian), martyrer, brødre av de kristne skoler, som under forfølgelsen ble drept av hat mot troen.
Den neste gruppen er de to brødrene som minnes på sin dødsdato 8. september:
Almériæ ad litus Vandalíciæ Hispániæ regiónis, beatórum Ioséphi Cæcílii (Bonifátii) Rodríguez González, Theodemíri Ióachim (Hadriáni) Sainz y Sainz et Evéntii Richárdi (Eusébii Alphónsi) Urjurra, mártyrum, qui, Fratres Scholárum Christianárum, témpore belli civílis ob persecutiónem religiósam palmam mártyrum adépti sunt.
Almería ved den andalusiske kysten i Spania, de salige Josef Cecilius Rodríguez González (f. Bonifatius), Theodemir Joachim Sainz y Sainz (f. Hadrian) og Eventius Richard Urjurra (f. Eusebius Alfons), martyrer, brødre av de kristne skoler, som mottok martyrpalmen i forfølgelsen mot religionen under borgerkrigen.
To brødre døde den 13. september, men en av dem, Eventius Richard Urjurra (f. Eusebius Alfons), minnes av en aller grunn den 8. september sammen med de to som døde da. Den siste av brødrene minnes på dødsdagen 13. september:
Almériæ in Vandalícia Hispániæ regióne, beáti Aurélii Maríæ (Benvenúti) Villalón Acebrón, fratris Scholárum Christianárum et mártyris, in ódium Ecclésiæ occísi.
Almeria i Andalucia i Spania, den salige Aurelius Maria Villalón Acebrón (f. Benvenutus), bror av de kristne skoler og martyr, drept av hat mot Kirken.
Kilder: Butler (VII), Ball (4), Holböck (4), Resch (B3), AAS 1993, Index99, MR2004, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, EWTN/OR, newsaints.faithweb.com, es.catholic.net cbhs.org, lasalle.org, eltestigofiel.org, hagiopedia.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. juni 2005 – Oppdatert: 28. februar 2017