Den salige Dodo av Haskerland (d. 1231)

Den salige Dodo (fr: Dodon) ble født en gang på slutten av 1100-tallet i Haskerland, en tidligere kommune (til 1984) i provinsen Friesland nord i dagens Nederland. Etter at hans far døde, ble Dodo tvunget av sine slektninger til å gifte seg. Men litt senere tok han farvel med verden og sluttet seg sammen med sin mor og sin hustru til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.

Dodo ble legbror i deres kloster i Mariengaarde i Hallum nord for Leeuwarden i Friesland, som var grunnlagt i 1163/64 av den salige Fredrik av Hallum (ca 1100-75). Klosteret ble oppløst etter reformasjonen i 1580. Abbed for Mariengaarde på denne tiden var den hellige Siardus (1194-1230). Dodos hustru og mor ble kanonisser (korfruer) i det nærliggende premonstratenserinneklosteret Betlehem (i dag Bartlehiem), som lå litt lenger sør. Kildene er uenige om Dodo var kannik (korherre) eller legbror, avhengig om man vil tilskrive ham prekenvirksomhet og dermed prestevielse.

Som et mønster på perfeksjon ga abbed Siardus Dodo hans norbertinske utdannelse i Mariengaarde. Men Dodo var grepet av en sterk kjærlighet til ensomheten, så han fikk lov av abbed Siardus til å trekke seg tilbake til et forlatt sted for å leve som eneboer forskjellige steder i Friesland. Først levde han i Bakkeveen i Opsterland, sørøst for Leeuwarden, hvor klosteret hadde omfattende eiendommer. Der skal han ha bodd nær en kirke i en selvbygd celle som han bare forlot for å gå til kirken. Der levde han i noen år i rigorøs askese og plaget av demoner.

Da Siardus grunnla filialklosteret Marienhof (Curia beatae Mariae), som ikke er bevart, i Bakkeveen, fulgte Dodo, forberedt gjennom en tidlig visjon, et kall fra klerikeren Wibrand og flyttet den 30. november 1226 til Haske (Asch, Haschen) i det sørfrisiske landskapet Zevenwouden, nå Haskerdijken i Scharsterland, ved Heerenveen. Der bygde han seg en ny celle ved siden av et gammelt kapell med krusifiks og Mariabilde.

Der tilbrakte han hele dagen i bønn og påla seg selv usedvanlige botsøvelser. Han bar botsdrakt og tuktet sin kropp. Han spiste bare ett måltid om dagen, og om fredagen ingenting i det hele tatt. En stråmatte var hans seng og et stykke tre var hans hodepute. Han tilbrakte timene før soloppgang i bønn og med utallige knebøyninger, som han også praktiserte om dagen. Dodo ble berømt for visjoner og mirakuløse helbredelser. Han skal også ha prekt mot skikken med blodhevn i Friesland, som stammet fra hedenske tider, men det kan her være snakk om en dominikaner av samme navn, den salige Dodo friseren, siden Dodo trolig ikke var presteviet.

Dodo døde den 30. mars 1231 da veggen i kapellet (ikke, som det ofte hevdes, hans munkecelle) i Haske raste ut over ham. Etter hans død skal man ha funnet Kristi fem sårmerker på hans kropp. I så fall er det et eldre tilfelle av stigmata enn den hellige Frans av Assisi, men dette er omstridt og tvilsomt. Han ble gravlagt i Haske, og over hans grav bygde Wibrand i 1235 premonstratenserklosteret St. Maria’s Roozendaal-te-Haske, også kalt Hasker Konvent. Det er ikke bevart, men i 1818 ble kapellet gjenoppbygd i Haskerdijken.

Hans biografi, som ble oppbevart av kannikene i St. Salvator i Utrecht, ser ut til å stamme fra 1200-tallet (Acta Sanctorum, Martius, III, s 850-52). Man antar at forfatteren var den salige abbed Sibrand (1230-38), Siardus’ etterfølger, som også skal ha skrevet forgjengerens biografi – selv om man tror at Vita Siardi ikke ble skrevet av abbed Sibrand, men av abbed Theodorus (1259-75). I den biografien finnes det uansett mer informasjon om Dodo.

Dodo æres som salig med minnedag på dødsdagen 30. mars. Hans kult i premonstratenserordenen i Spania kan spores tilbake til 1636. I 1994 ble det i Friesland reist en statue til hans ære. Dodo fremstilles vanligvis i norbertinernes hvite drakt, men også i en grovere eremittdrakt. Ofte avbildes han med stigmata, eller han kneler i bønn foran krusifikset i kapellet. Ofte sitter han midt i sin sammenraste celle.