Den salige Dodo friseren (Dodo Friso) levde på 1200-tallet i Friesland. Han var dominikaner (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP). Han blir vanligvis identifisert med den salige eremitten Dodo av Haskerland (d. 1231), som imidlertid var premonstratenser (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem).
Den eneste historiske kilden er encyklopedisten Thomas av Cantimpré, som rundt 1260 i sin eksempelbok taler om en «salig» friser i høy alder ved navn Dodo, som han uttrykkelig betegner som dominikaner. Han tilskriver ham også æren for gjennom sin forkynnelse å ha fått slutt på den gamle frisiske skikken med å henge opp et mordoffer til tørk i en kiste og begrave det først etter at blodhevnen var gjennomført. Ettersom Thomas av Cantimpré trådte inn i dominikanerordenen først i 1230, fant møtet sted i et tidsrom da eremitten Dodo for lengst hadde trukket seg tilbake fra verden.
Den forvekslingen med eremitten Dodo som har skjedd inntil nyere tid (tvil i Acta Sanctorum), synes å gå tilbake til verseposet «Frisia» av Martin Hamckema (ca 1600), som slår de to skikkelsene sammen. Om Dodos helligkåring kjenner vi ingen ting. Zedler, som nevner predikanten Dodo Friso og skjelner ham klart fra eremitten, angir 10. mai som minnedag.
Kilder:
Bautz, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. april 2014