Den salige Dominikus Gómez de Campdespina (sp: Domingo) ble født rundt 1095 i Castilla i Spania. Han var en kastiljansk adelsmann, sønn av greven av Campdespina, men ifølge en gammel overlevering en uekte bror av Alfons VII (1105-57), konge av Galicia (1111-57) og av León og Castilla (1126-57), sønn av Urraca (1082-1126), dronning av León og Castilla (1109-26) og Raimund av Burgund (1050-1107).
Dominikus dro sammen med en annen kastiljansk adelsmann, den salige Sanctius Ansúrez (Sanchez; sp: Sancho), sønnesønn av grev Ansúrez, hersker av Valladolid, til Frankrike for å studere i Paris. Der, eller muligens i klosteret Saint-Martin i Laon, kom de i kontakt med munker fra Prémontré, og det endte med at de trådte inn hos premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. De ble opptatt i ordenen i moderhuset Prémontré av ordensgrunnleggeren Norbert selv.
De ble presteviet, og rundt 1140 sendte abbed Gualterus av Saint-Martin i Laon dem tilbake til Castilla for å forkynne. De hadde fått med seg noen få ordensbrødre fra klosteret Case-Dieu i Gascogne, og ved hjemkomsten til Spania grunnla de to premonstratenserklostre, de første i Spania. Først grunnla Sanctius Ansúrez med hjelp fra sin mektige familie det første klosteret i 1143, Santa Maria de Retuerta nær Sardón de Duero i provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania. Stedet var kjent som Retuerta, Rivulotorta eller Retorta, og klosteret har også disse navnene i ulike dokumenter. Klosteret i Retuerta ble ordenens moderhus i Castilla.
Dominikus slo seg først ned på Monte Sacro, «Det hellige fjell», nær Osma, hvor han begynte sitt monastiske liv. Få år senere, i 1152, ga kong Alfons VII til kirken Santa Maria de Monte Sacro, til dets abbed Dominikus og hans etterfølgere eiendommen illo loco qui vocatur Vide («på det stedet som ble kalt Vide»). Dette stedet, La Vid, lå noen få kilometer fra Monte Sacro. Byggingen av klosteret Santa María de La Vid i Burgos tok seks eller syv år ifølge de premonstratensiske krønikene som er bevart i klosteret, så rundt 1160 hadde kommuniteten fra Sacro Monte allerede slått seg ned i La Vid, som ble det andre premonstratenserklosteret i Spania. Klosteret ble helt fra begynnelsen fremmet av de kastiljanske monarkene Alfons VII og Alfons VIII (1158-1214) og deres etterfølgere.
Dominikus fremmet den katolske tro mot maurerne. I tillegg fortelles det at han oppmuntret kannikene i domkapitlet til å vende tilbake til et strengere liv. Han døde i 1186, og han var da nitti år eller eldre. Noen århundrer senere (1651) overførte man hans jordiske rester til en grav foran alteret i kapittelsalen. Premonstratenserne i La Vid har alltid understreket at den hellige Dominikus de Guzmán (ca 1170-1221), grunnleggeren av dominikanerordenen, var regelbundet kannik i deres kloster og der fikk sin første formasjon i det religiøse liv, få år etter abbed Dominikus Gómez de Campdespinas død.
Han minnes som salig av premonstratenserne med minnedag 30. juni.