Den hellige Daniel av Padova (d. 168)

Den hellige Daniel (it: Daniele, Danilo) levde på 100-tallet i Italia. Tradisjonen forteller at han opprinnelig var jøde, men ble omvendt til kristendommen av den hellige Prosdocimus (it: Prosdocimo) (d. ca 100), den første biskop av Padova. Deretter hjalp han biskopen i hans apostolat i det nordøstre Italia. Han ble viet til diakon og hjalp biskopen med å forkynne evangeliet. Han led ifølge tradisjonen martyrdøden i år 168 under keiser Markus Aurelius (161-80), naglet fast til et bord. Det er imidlertid mer sannsynlig at han døde på begynnelsen av 300-tallet i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305).

Tradisjonene om Daniel ble glemt, men hans levninger ble oppdaget mange århundrer senere. Ifølge legenden, hvis kjerne synes sikker, viste martyren seg for en blind mann i Tuscia og inviterte ham til å motta den nåde å få synet tilbake i oratoriet St. Prosdocimo i Padova, hvor hans grav lå, fullstendig ignorert. Den mirakuløse helbredelsen ble fulgt av iherdig leting, som førte til oppdagelsen av en marmorsarkofag. Martyren lå der som da han ble drept. Kroppen, liggende på en treplate og dekket med en plate av marmor, var blitt gjennomboret av mange lange nagler. En inskripsjon sa: Hic corpus Danielis martyris et levitae quiescit («Dette er legemet av Daniel, martyr og diakon»).

Biskop Ulderico var til stede ved den første identifiseringen, og han fikk den 3. januar 1076 båret sarkofagen inn i den nye katedralen Santa Maria innenfor bymurene. For å berolige motstanden fra munkene i Santa Giustina og lokalbefolkningen på stedet, bygde han et kapell viet til St. Daniel på det stedet hvor nå sognekirken med samme navn ligger. Martyrens levninger lå på høyalteret i den gamle katedralen til de i 1592 ble flyttet til krypten i den nye katedralen.

Daniel avbildes i kunsten som en diakon ikledd dalmatika som holder håndkle og vaskefat. Han avbildes også ofte med kirke- eller bymodell og fane. Han påkalles av hustruer med menn i krigen. Han påkalles også ved innesperring og ved tap av gjenstander. Han regnes som skytshelgen for Treviso og er også en av fire skytshelgener for Padova sammen med de hellige Antonius av Padova, Prosdocimus og Justina av Padova.