Den salige Ellinger ble født rundt 975/80 i Bayern (?) i Sør-Tyskland. Han kom fra en adelsfamilie og hans livshistorie kan delvis bare rekonstrueres fra hans brev. og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB), og hans liv og virke er nært knyttet til klosteret Tegernsee ved sjøen av samme navn i Oberbayern. Der fikk han sin utdannelse og oppdragelse som elev av Froumund av Tegernsee, leder for klosterskolen og dikter. Deler av utdannelsen fikk han også i Augsburg, Würzburg og Bamberg.
I 997 ble han munk i Tegernsee og avla sine løfter, og i noen år levde Ellinger som munk i klosteret St Ulrich i Augsburg. Rundt 1010 viet han seg i Tegernsee til å kopiere middelalderske forfattere. Rundt 1012-16 oppholdt han seg i Würzburg og Bamberg og grep ivrig inn i skolestriden mellom Würzburg og Worms. Allerede da ble Ellinger regnet som en anerkjent dikter og forfatter av latinske skrifter.
I 1017 ble han innsatt som abbed av Tegernsee av keiser Henrik II den hellige (1002-24; keiser fra 1014) etter intervensjon fra abbed Godehard av Niederaltaich. Gjennom hans ledelse opplevde klosteret en stor blomstring, fremfor alt på det kunstneriske og vitenskapelige området. Men da Ellinger i 1026 ville gjennomføre en reform i klosteret, klarte reformfiendtlige munker å sørge for at han måtte gå av, under press fra lokale adelsmenn.
Den hellige biskop Godehard av Hildesheim (ca 960-1038) hentet ham tilbake til embetet seks år senere, i 1032, etter at hans etterfølger var død. Allerede samme år fikk han i oppdrag å stå for gjenopprettelsen av klosteret Benediktbeuern med munker fra Tegernsee. Han ble initiator for Tegernsee-reformkretsen innen klosterreformen Gorze-Trier. Han ble regnet som en dyktig forvalter av sitt kloster, bygde ut besittelsene i det umiddelbare klosterområdet og i Østerrike.
Men da biskop Nitker av Freising (Nizzo) (1039-52) ønsket å legge sin hånd på dette Riksklosteret, avsatte han i 1041 den handlekraftige abbeden, og i dette foretaket deltok også noen misfornøyde munker. Uten å komme med konkrete anklager mot ham, sendte biskop Nitker ham i eksil i klosteret Niederaltaich i Niederbayern. Der viet han seg til bønn og produksjon av praktfulle manuskripter.
Denne urettferdige behandlingen ga Ellinger en dyp smerte, men full av ydmykhet og i fast tro på Gud holdt han ut alle angrep og sjelelige lidelser. I sitt siste leveår fikk den tidligere abbeden igjen vende tilbake til Tegernsee, riktignok uten embete og rang. Den 13. mai 1056 døde han i klosteret i Tegernsee, hvor han også ble gravlagt. I år 1218 ble hans relikvier skrinlagt og satt på alteret for den hellige Vitus i klosterkirken. Han skal ha blitt saligkåret i 1236. I sitt kloster ble han deretter æret som en salig, og hans minnedag er dødsdagen 13. mai, men 16. juni nevnes også i Bucelins supplement.
Kilder: Schauber/Schindler, Bautz, Heiligenlexikon, zeno.org, Zenit.org, kirchensite.de, heilige.de, deutsche-biographie.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. juni 2014