Den salige Elisabeth Renzi (1786-1859)

Men hun ble tvunget til å vende tilbake til familien den 25. april 1810, da de napoleonske lovene i Napoli oppløste de religiøse ordenene. Elisabeth betraktet seg likevel som bundet av sine løfter til å oppta ordenslivet igjen så snart lovene ble endret. I 1813 døde hennes eneste søster Dorotea, bare tyve år gammel. Hun tilbrakte fjorten år med forskning, en indre reise. En dag er mens hun var ute og red, ble hun kastet av en løpsk hest. Hun reiste seg uskadd og tolket denne hendelsen som et tegn på Guds kall, og hun konfererte med sin åndelige veileder, p. Vitale Corbucci.

Han pekte på Coriano ved Rimini, hvor det lå et konservatorium, en skole for fattige jenter som var grunnlagt i Coriano i 1818 av presten Giacomo Gabellini. Elizabeth kom til Coriano den 29. april 1824 og ble lærer på skolen. Samtidig trådte hun inn i «Den fromme stiftelse i Coriano», som var opprettet av p. Gabellini og den fromme kvinnen Prudenza Uccellini fra Rimini for å skaffe forlatte jenter et tilfluktssted.

Fra 1825 diskuterte Elisabeth med den hellige Magdalena av Canossa (1774-1835) om sammenslåing av Coriano-instituttet med kongregasjonen Døtre av Nestekjærlighet, ofte kalt Canossa-søstrene. Magdalena hadde grunnlagt kongregasjonen for å ta seg av fattige barn med noe hjelp fra Napoleon Bonaparte selv. Magdalena anerkjente Elisabeths dyktighet som lærer og hennes kvaliteter som leder, men det ble ikke noe av sammenslåingen.

Etter at mange vanskeligheter var blitt overvunnet, fikk hun til slutt den 26. august 1839 tillatelse fra biskopen av Rimini til et nytt institutt. Den 29. august mottok Elisabeth og ti medsøstre ordensdrakten fra biskopen i sognekirken i Coriano. I 1850 godkjente biskopen den endelige reviderte regelen som var skrevet av Elisabeth for «Søsterfellesskapet for utdannelse av jenter fra fattige hjem i Romagna», offisielt Maestre Pie dell'Addolorata, «Skolesøstre av den smertefulle Jomfru Maria» (Magistrarum Piarum a Beata Maria Virgine Perdolente – MP). Hun viet sitt liv til omsorg for de fattigste og mest utstøtte. Hun lot seg ikke avskrekke av de problemene hun møtte for å sikre deres utdannelse, verken politiske, kirkelige eller materielle. Etter Coriano grunnla Moder Elisabeth kommuniteter i Sogliano al Rubicone, Roncofreddo, Faenza, Cotignola, Savignano di Romagna og Mondaino.

Elisabeth døde den 14. august 1859 i Coriano, 73 år gammel. Hennes grav befinner seg i kapellet i kongregasjonens moderhus i Coriano. Den 8. februar 1988 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Hun ble saligkåret den 18. juni 1989 av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Hennes minnedag er dødsdagen 14. august.

I Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet granskes det nå et ytterligere mirakel som skal være oppnådd gjennom forbønn av den salige Elisabetta Renzi. Det gjaldt brasilianske Livia Mara Santos Simao som uforklarlig ble kurert for blodpropp etter gjentatte ganger på en dag å ha påkalt med tro den salige Elisabeth Renzi.