Klosteret var blitt grunnlagt på midten av 600-tallet av den hellige Audomarus (fr: Omer) (d. ca 670). Senere fikk klosteret navnet Saint-Bertin etter den første abbeden, men enda senere fikk det sitt endelige navn Saint-Omer etter grunnleggeren. Etter Bertinus, Rigobert og Erlfried ble Erkenbod i 717 valgt til klosterets fjerde abbed.
Han fortsatte reformen med å erstatte den hellige Kolumbans regel med den hellige Benedikts. Kongene Kilperik II (715-21) og Theoderik IV (721-37) av Neustria bekreftet immunitetsprivilegiene som var gitt til klosteret av kong Klodvig og hans etterfølgere. Erkenbod viste seg som en klok administrator og økte klosterets landeiendommer dramatisk.
I 723 ble Erkenbod valgt til den syvende biskop av nærliggende Thérouanne etter avdøde biskop Ravangerius mens han fortsatte å styre klosteret Sithiu. Han var biskop i nitten år til sin død den 12. april 742. Vi er sikre på hans eksistens, men vi har ikke noen detaljer om hva han gjorde i sin ungdom og som biskop. De som nevner ham, er mer hagiografer enn biografer. Hans biografi, Vita Erkembodonis, ble skrevet på 1300-tallet av Johannes Lelong, abbed av Saint-Bertin.
Etter sin død ble Erkenbod gjenstand for en folkelig kult, og i 1052 fant hans skrinleggelse sted. Mellom 1152 og 1250 bygde kannikene i Saint-Omer en kirke over hans grav, senere erstattet av dagens katedral Notre-Dame, hvor hans grav i dag befinner seg. Hans minnedag er dødsdagen 12. april. Erkenbod påkalles spesielt ved sykdom i bena. I håp om helbredelse for deres barn legger foreldre fortsatt små sko på helgenens grav.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. august 2014